Kronikk: Hei, det bor faktisk folk her!

FRAM – Nordområdesenter for klima- og miljøforskning er et forskningssamarbeid bestående av 20 medlemsinstitusjoner. Samlet utgjør det en enestående bredde av fagkompetanse. Vi bidrar til å skape nødvendig kunnskap og innsikt for en forskningsbasert forvaltning av nordområdene.

De to viktigste bærebjelkene i forskningssamarbeidet som Framsenteret utgjør er forskning og formidling. Den nye organiseringen av samarbeidet innebærer en sterkere styringsgruppe og opprettelse av nye forskningsprogrammer. Forskninga finansieres av Klima- og miljødepartementet.

Kvalitet

Målet er at vår kommunikasjon skal bidra til å styrke Norges omdømme og kvalitet knyttet til forvaltning av klima og miljø i nordområdene. Dette gjør vi gjennom formidling og dialog om resultater fra forskningssamarbeidet. Dette er en utfordrende oppgave, og det krever kunnskap og forståelse om målgruppene, nasjonalt og internasjonalt, skolerte og unge vitebegjærlige.

Eksempelvis innehar et flertall i norsk målgruppe kunnskap som vi regner som elementære, men som slettes ikke er selvsagt for et internasjonalt publikum.

Uberørt?

Man må dra på besøk for å få besøk. Og vi deltar på ulike konferanser og møter både nasjonalt og internasjonalt for å holde kontakten med mulige samarbeidspartnere og være en lyttepost for hva som rører seg.

I fjor høst deltok vi blant annet på Arctic Symposium i Brussel, og ble nok en gang minnet på om at vi bor i et fjerntliggende nærmest uberørt område med små og spredte bosettinger stort sett fylt av urbefolkning som levde av selfangst og reindrift.

Et pittoresk bilde av et fiskevær i Lofoten, røde små rorbuer omkranset av snødekte fjell. Det var bildet som prydet scenens bakvegg de to dagene konferansen varte.

Må forklare

En virkelighetsbeskrivelse som vi ikke kjenner oss helt igjen i. Nok en gang må tiden brukes til å forklare det vi mener elementært; at Golfstrømmen gjør Norskekysten til et ganske så perfekt område til både å leve og drive næringsvirksomhet i. Ja, Norge har et urfolk og det finnes motsetninger mellom det på drive tradisjonell reindrift og industriell virksomhet.

Dette må vi ta på høyeste alvor. Men i motsetning til de fleste andre nasjoner som har land- og havområder nord for polarsirkelen, så er mesteparten av Norges nordområder preget av at vi bor her.

Studerer du kartet, og søker informasjon om stedene vil du oppdage svært moderne og urbane bosetninger, lagt som ei lenke inn og ut de mange fjordene fra Sandnessjøen helt opp til Kirkenes, ja og til med en lysende stjerne i høy-Arktis; Longyearbyen på Svalbard.

Det bor cirka fire millioner mennesker nord for polarsirkelen, over 10 prosent av disse bor i Norge. Vi bor i det Arktis som er annerledes, hvis tar utgangspunkt i Brussel. Utallige ganger har vi hørt foredrag der det tas til orde for vern, og at Arktis må bevares. Nærmest som et slags reservat, en internasjonal naturpark fylt av urfolk og isbjørn. Det er mulig det finnes noen slike steder her nord i Norge, men det er ikke representativt.

En del av verden

Likevel kan vi faktisk benytte oss av en slik tolkning av tilstanden, blant annet for å stoppe langtransportert forurensing. Alt henger sammen med alt. Nordområdene er ikke en isolert del av verden. Det arktiske forskningsmiljøet som finnes i Tromsø, er verdensledende. Du kan mislike og raljere over ord og uttrykk som «klimakrise», «bærekraftig utvikling» og «det grønne skiftet». Tuller du med Arktis tuller du med resten av verden, det er et budskap til og med Coca Cola benytter seg av. Dere husker isbjørnen på et lite isflak. Du kan gjerne mislike søt og klissen brus. Men å selge produktet det kan de, utvilsomt!

Nord-Norge består av ressursrike områder som utgjør en tredjedel av Norges samlede areal, og landsdelen er sentral i Norges grønne omstilling. Regjeringen har presentert fem hovedprinsipper som skal ligge til grunn for nordområdepolitikken i årene fremover. Ett av disse er at nordområdene skal være et sentrum for bærekraftig energi, teknologi og mat.

Næring, samfunnstjenester og samferdsel, alt setter spor. Uunngåelig, men vi kan redusere effekten av dette.

Viktig å nå fram

Hvordan vi forvalter naturen, det er det de fem forskningsprogrammene i Framsenteret i bunn og grunn handler om. Forskninga er utvilsomt viktig og relevant for den kunnskap som er en forutsetning for dette. Da er det viktig at vi når fram til de som skal eller kan benytte seg av forskninga, og de som skal sette rammer for samfunnsutviklinga.

Formidling av forskningsresultater må ikke forveksles med reklame. Likevel kan det være nyttig å studere hva det er som får folk til å endre holdninger, som igjen kan gi en bedre verden. Der har vi noe å lære av markedsførerne, uten at det betyr at vi skal gi slipp på troverdighet og faglig grunnlag. Dette er teknikker som kan benyttes for å fortelle «folkene i Brüssel», og andre hva som skjer.