Gjess tar klimagrep!

Publisert: 2. september 2019

Hvitkinngjess fra den Svalbard-hekkende bestanden responderer til et varmere klima ved å raste lengre nord i Norge om våren. Gjessene justerer aktivt lærte tradisjoner til klimaendringer.

Varmere vår gjør at hvitkinngjess tar i bruk en mer nordlig rasteplass. Registreringer i løpet av de siste 25 år av 4200 individmerkede hvitkinngjess viser hvilke individer som først drar fordel av slike nye muligheter. Noen gjess holder seg til den tradisjonelle rasteplassen gjennom hele livet (slik som individet til venstre, merket som 3S), andre (slik som individet til høyre, merket som JL) endrer i ung alder til det mer nordlige området. Bildene er tatt etter at gjessene har fullført sin reise til Svalbard (Foto: Jouke Prop). ENGLISH TEXT: With warmer springs barnacle geese on migration use more northerly staging areas. Records of 4200 individually marked barnacle geese collected during the past 25 years showed which birds were the first to benefit from new opportunities. Some geese were sticking to their traditional staging area throughout their life (such as the left bird, marked as 3S), others (such as the right bird, marked as JL) switched at young age to the northerly area. Photographs are taken after geese had completed the migration by Jouke Prop.

Internasjonal forskning

Dette er konklusjonen i en studie gjennomført at et internasjonalt forskerteam bestående av norske, nederlandske og britiske forskere som viser at hvitkinngjessene har endret sin trekkrute i løpet av de siste 25 år.

I en vitenskapelig artikkel publisert i journalen Global Change Biology konkluderer forskerteamet med at endringen i trekkmønster skyldes at individer begynner å bruke en ny rasteplass om våren. Gjessene lærer om denne nye lokaliteten av hverandre, og finner således ut en ny trekkrute. Dette er en av de første studiene som dokumenterer at ville dyr etablerer en ny tradisjon for å håndtere klimaendringene. De migrerende hvitkinngjessene som tradisjonelt vårraster på Helgelandskysten på sin reise fra Storbritannia til hekkeplassene på Svalbard, har i dag Vesterålen som sitt hoved-rasteområde.

45 års registrering

Konklusjonene er basert på analyser og førtifem år med registreringer gjennomført av NINA – Norsk institutt for naturforskning, Universitetet i Groningen, Norsk ornitologisk forening, Wildfowl and Wetlands Trust og St. Andrews Universitet.

Forskninga inngår i Framsenterets forskningsprogram “Klimaeffekter på terrestre økosystemer, landskap, samfunn og urfolk”

– At nå også hvitkinngjessene har oppdaget Vesterålen, som fra før også er en viktig rasteplass for kortnebbgjess på vei til Svalbard, gir mening, da det tidligere var vanlig med snødekke på markene når gjessene ankom Norge tidlig om våren. I dag er det ofte nyutsprunget gress på landbruksarealene når de ankommer, den mest næringsrike fasen for plantene, sier førsteforfatter Ingunn Tombre, seniorforsker i NINA. – Det som overrasket oss mest var at det hovedsakelig er unge gjess som har gjort denne endringen, en trend som de ikke kunne ha erfart i løpet av sitt korte liv. Her er åpenbart læring av andre en viktig faktor. Studien viser også at de voksne og eldre individene også gradvis endrer trekket mot Vesterålen, selv om flere returnerte til sine tradisjonelle arealer på Helgelandskysten når de ble gamle.

Hvitkinngjess som forbereder seg til trekket mot Svalbard bruker kystarealer langs norskekysten om våren. Helgeland (foto til venstre, fotograf Paul Shimmings) har vært det tradisjonelle rasteområdet. I løpet av de siste 25 har en økende andel hvitkinngjess endret til Vesterålen (foto til høyre, fotograf Ingunn Tombre). ENGLISH TEXT: Coastal flats in Norway are home to barnacle geese when preparing for the migration to Svalbard. Helgeland (left photograph) has been the traditional staging area. During the past 25 years a rapidly increasing proportion of barnacle geese switched to Vesterålen (right photograph). Photographs are by Paul Shimmings (left) and Ingunn M. Tombre (right).

Komplekst system

Tombre fortsetter:

– Denne mønsteret viser et komplekst sosialt system, som gjør at gjessene raskt kan kolonisere nye tilgjengelige lokaliteter. I motsetning til mange migrerende fuglearter, lever hvitkinngjessene i beste velgående selv om mange av deres opprinnelige og naturlige habitater er i rask endring.

Årsaken til at hvitkinngjessene kan tilpasse seg klimaendringene er tilgangen på alternative områder med tilstrekkelig mat til rett tid uten å bli truet av menneskelige forstyrrelser eller rovdyr. Tilgjengeligheten av alternative områder vil også kunne hjelpe andre dyr med å tilpasse seg klimaendringer, selv om dette ikke nødvendigvis er en garanti. Dyr som ikke er like utforskende og sosiale som gjess er, vil kunne bruke mye lengre tid på å oppdage slike alternative områder.

English summary

Animals take climate action

Migratory animals are actively adjusting their traditions to climate change.

An international team of researchers from the University of St Andrews and other Norwegian, Dutch and British institutes have shown that barnacle geese shifted their migratory route within the last 25 years.

In research published in Global Change Biology, the research team concluded that this change is caused by individual animals switching to a new habit during their life. Geese also learn the new habit from others, and so it has become a tradition. It is one of the first studies to provide evidence that wild animals are inventing new traditions to cope with climate change.

The migratory birds, who traditionally fuelled up (staged) just South of the Arctic circle in Norway on their journey from the UK to their breeding grounds on Svalbard, now mainly stage in northern Norway far above the Arctic circle.

The conclusions are based on forty-five years of observations by the Norwegian Institute for Nature Research, University of Groningen in the Netherlands, BirdLife Norway and the British Waterfowl and Wetlands Trust.

Lead author Dr Ingunn Tombre said: “It makes sense that the birds went even further North, because where snow used to be very common there at the time of their arrival in Norway, these days it is often freshly green there: the most nutritious stage.

“What surprised us is that it is mainly the young geese who have shifted. The youngsters are responding to a trend they could not have experienced during their short life.”

Adult geese are also increasingly shifting North, although they often return to the traditional area in their old age.

Dr Thomas Oudman of the University of St Andrews added: “These patterns point at a complex social system, which enables the geese to rapidly colonise newly available areas.”

Contrary to most other migratory birds, barnacle geese flourish, even while their natural habitat is rapidly changing.

That barnacle geese can adapt to climate change, is because of the existence of alternative places with sufficient food at the right time and without the threat of disturbance from humans or other dangerous animals.

The availability of alternative habitats may also help other animals to adapt to climate change, although it is not a guarantee. Animal species that are not so explorative and social may take much longer to discover such places.