Lokalsamfunn merker klimaendringene på kroppen og ny teknologi har hjulpet forskerne med å kartlegge 9500 kilometer med bekker og elver. Det er noen av resultatene fra forskningsprosjektet «Fra fjell til fjord».
Av Juliet Landrø, Norsk institutt for naturforskning
Vinden har snudd i Varanger i Finnmark. Bokstavelig talt. Og det er ikke det eneste folk har merket seg. Isen er tynnere så skuterløypene må legges om, og når våren nærmer seg starter is-smeltinga tidligere. Når sommeren kommer er multesesongen kortere og alt modnes samtidig, sier de som i år etter år har tatt støvlene på for å plukke myras gull.
Forskerne har intervjuet folk i Varanger, Målselv og Svalbard for å finne ut hvordan lokalsamfunnet merker at naturen forandrer seg med klimaendringene. Her kan du lese mer om noe av det de fant på Svalbard, og hva de skal bruke informasjonen til.
I dette forskningsprosjektet jobber forskerne med å forstå sammenhengen mellom det som skjer på land, i ferskvann og i havet.
–Det er faktisk mye mer uvanlig enn man skulle tro at forskere fra så mange ulike fagfelt jobber sammen på denne måten. Forskerne kommer litt ut av komfortsonen, men det er en av styrkene i dette prosjektet og fører til at vi kan danne et helhetlig bilde av et Arktis i endring, sier Amanda Poste fra Norsk institutt for naturforskning(NINA). Hun er en av prosjektlederne.
Følger elva fra fjell til fjord
Alt påvirker alt i naturen, men hvordan? Det er det forskerne prøver å finne ut. I to år har mer enn 70 forskere fra 11 institusjoner i Framsenteret vært i sving med å ta prøver fra elver, hav, og planter. De analyserer næringsstoffer i laboratoriet, intervjuer lokale folk, kartlegger «skjulte» bekker og sammenstiller data. Nå tar de en fot i bakken for å sjekke om de er på riktig kurs, så skal de fortsette i tre år til.
–Jeg er fornøyd med at vi har så mange konkrete resultater allerede nå. Og vi har samlet inn prøver og data som nå skal analyseres, sier André Frainer (NINA) som også leder prosjektet.
Karbon er ikke bare et problem som vi mennesker må sørge for å slippe ut mindre av. Karbon kalles også livets byggestein fordi alt liv inneholder karbon.
–Vi kan på en måte si at karbon er naturens valuta, sier Bodil Bluhm (UiT Norges arktiske universitet) som er forsker i Fra fjell til fjord.
Derfor følger forskerne sporet av karbon i naturen. Er det sånn at plantemateriale fra skogen havner i elva? Hvor tar næringsstoffene veien ut derfra? Ender det i elva, eller føres det videre ned til fjorden? Og hoper det seg opp der eller fortsetter det ut i havet?
Pukkellaks
Hva skjer hvis næringsstoffene fraktes motsatt vei – fra havet opp elvene og inn på land? Invasjonen av pukkellaks i norske elver har gitt forskere i Framsenteret en unik mulighet til å finne svar på det. I 2023 ble tusenvis pukkellaks tatt i feller i Finnmark og i kilenot langs kysten. Det er helt klart at vi fortsatt vet alt for lite om hvilken økologisk påvirkning pukkellaksinvasjonen har på norske vassdrag, samt plantene og dyrene langs elvene.
Forskerne vil derfor finne ut om den spiser maten til laks, sjøørret og røye i elvene – eller om pukkellaksyngel kan være maten til villaksen. Det ble blant annet funnet fire pukkellaksyngel i mageprøver til villaks i to elver i Varanger i sommer. Kanskje den har med seg parasitter eller sykdommer som kan spre seg til annen fisk eller på land? Og hva skjer med vannet i elva når den dør der?
–Effekten av pukkellaksinvasjonen er mangfoldig og vanskelig å forutsi, da den kan skille seg drastisk fra det som skjer i artens naturlige utbredelsesområde. Vårt mål er at kunnskapen skal bidra til god forvaltning av de berørte områdene, sier forsker Kathy Dunlop (Havforskningsinstituttet) i denne saken på framsenteret.no.
Har kartlagt 9500 km med rennende vann
På flyfoto ser vi ei elv som bukter seg gjennom et skogkledd landskap, men skjult av trærne går de mange bekker små som drenerer vann fra ett sted til et annet. Dette vannet kan det være helt nødvendig for kommunene å vite om.
–Når de oppdaterer arealplanene sine er det viktig for dem å vite hvor vannet kan hope seg opp og bli til en flom ved ekstrem nedbør, og hvor de kan sette inn tiltak for å unngå ødeleggelse, sier Steinar Vaadal (Kartverket).
– Det er også nyttig informasjon så de kan planlegge bebyggelse og annen arealbruk, hvor er det for eksempel ikke lurt å satse på bebyggelse i fremtiden, sier Vaadal.
Gjennom prosjektet Fra fjell til fjord har forskerne brukt ny teknologi til å oppdatere kartbasene forvaltningen bruker informasjon om vannveier som kunnskapsgrunnlag når de tar avgjørelser. I kartkatalogen til Geonorge er det nå registrert 9500 ekstra kilometer med elver og bekker i prosjektområdene som ikke tidligere var kartlagt. Dette blir også viktig grunnlag for å forstå vannets reise gjennom landskapet fra fjell til fjord.
Spennende forskning i vente
Det er god grunn til å glede seg til resultatene som kommer i 2024 og årene fremover, sier Poste.
–Etter 2 år med samarbeid på tvers av institutter, fagfelt og økosystemer, så er jeg helt overbevist om at med dette samarbeidet så vil vi skape unik helhetlig kunnskap og nye måter å forstå naturen på, sier hun.
C2C vitenskapelige publikasjoner
Fifteen research needs for understanding climate change impacts on ecosystems and society in the Norwegian High North. Kebir, Z. et al. (2023). Ambio 52, 1575-1591.
Rich local knowledge despite high transience in an Arctic community experiencing rapid environmental change. Lennert, A. E., van der Wal, R., Zhang, J., Hausner, V. H., Ancin Murguzur, F. J., & Miles, M. W. (2023). Humanities and Social Sciences Communications, 10(1), 1-15.
Using in situ sensor-based monitoring to study impacts of climate change on
river water quality and element fluxes. Poste, A., et al. (2023). NIVA-rapport 7812-2023.
Innføring i vannforvaltningen i Norge etter EU sitt vanndirektiv. Sander, G. (2023). NIVA-rapport
RAPPORT L.NR. 7853-2023
Small watersheds may play disproportionate role in arctic land-ocean fluxes. Vonk, J.E.; Speetjens, N.J.; Poste, A.E. (2023). Nature Communications 14, 3442.
Master thesis
Oceanographic variability and change in two fjords in northern Norway. Bjørndalen, E. (2023). MSc
thesis, UiT.
Beyond Catching Fish: Exploring the role of Relational Values in
Mobilizing Community-based Management Efforts in a north Norwegian lake Mæland, Kjerstin Andrea (2023). Master Thesis, UiT. Supervisors: Vera Helene Hausner – UiT, André Frainer – NINA, Máret J. Heatta – Sami Allaskulva)