Dyrene i Oslo forteller oss hvilke miljøgifter vi slipper ut

Meitemark, rotter og gråtrost lever i byene vi bor i. Der påvirkes de også av alt det vi mennesker eier, spiser og gjør.

Forskere samler hvert år inn prøver fra forskjellige dyr som bor i og rundt Oslo. Det forskerne leter etter i prøvene fra dyrene er ulike miljøgifter. Det disse stoffene har til felles er at de er skadelige for dyr, mennesker og miljø.

En gruppe miljøgifter forskerne følger nøye med på noe som kalles PFAS

PFAS er menneskeskapte miljøgifter som finnes i veldig mange ting vi bruker til vanlig. Du finner PFAS i blant annet skismøring, impregneringsspray og i slippbelegg på stekepanner.

Prøvene forskerne analyserer forteller hva slags stoffer dyra som lever i byene inneholder. Alle miljøgiftene de finner kommer fra oss mennesker.

– Dyr og fugler som bor i og nær byer får i seg kjemikalier som ikke finnes naturlig i miljøet. For å finne ut mer om hvilke stoffer dette er har vi forsket på bydyr siden 2013, forteller miljøkjemiker Eldbjørg Heimstad fra NILU.

Dyra spiser miljøgiftene våre

Oslo er Norges største by. Der bor folk tett, men også nær skog og mark. Det er også områder med industri i byen. Sammen med menneskene bor mange ulike dyrearter, til og med rovdyr og -fugler som rev og spurvehauk. For å få god oversikt må forskerne ta forskerne prøver av jord, vann, luft og dyr fra mange forskjellige steder.

Miljøkjemiker Dorte Herzke fra NILU forteller at både hvilke miljøgifter de finner, og hvor mye, varierer fra sted til sted.

I prøvene fra 2019 fant de mest PFAS i gråtrostegg som ble funnet like ved en søppelfylling. Det var også mye PFAS i meitemark fra Alnabru, et område med mye industri.

– Det er ikke så rart, sier Dorte. – I industriområder brukes det mange ulike kjemikalier, og på søppelfyllinger kan miljøgifter lekke ut fra ting vi kaster.
Og så får dyrene som bor i nærheten det i seg via vann, mat eller jord.

Hvor kommer miljøgiftene fra?

Men er det sikkert at dyrene får i seg miljøgiftene der forskerne fanger dem?

– Biologene på NINA har forklart at dyrene mest sannsynlig får i seg stoffene der de bor, sier Dorte.

– Fugl kan jo bevege seg over lange avstander, og spesielt små fugler forbrenner det de spiser veldig fort. Dermed er sjansen er stor for at miljøgiftene vi finner i eggene deres kommer fra steder nær reirene.

Det er ikke dyrene som forgifter naturen

Foreløpig er det ingen andre land som følger med på miljøgifter i bydyrene over flere år. I tillegg er det norske forskningsprogrammet spesielt fordi forskerne tar de samme prøvene fra dyrene hver gang. Slik kan de sammenlikne og følge med på utviklingen. De får også en pekepinn på hva annet de bør følge med på.

– Å undersøke lokal forurensning er viktig, sier Eldbjørg. – Vi finner gamle miljøgifter, men vi kan også oppdage nye. Neste gang skal vi ta prøver nye steder i Oslo, og vi skal ta prøver av flere ulike arter.

For dyrene i hovedstaden lever i nær kontakt med menneskene som bor der, og alt menneskene lager, slipper ut og kaster. Det er dette som fører til funn av de høye nivåene av miljøgifter i dyr og miljø.

– Det er ikke dyrene som forgifter naturen, det er vi, sier Dorte. – Vi vet ikke helt sikkert, men det er sannsynlig at de samme miljøgiftene vi finner i dyrene også finnes i oss. Kanskje vi bør tenke litt mer på det?