Det blir nok ikke is på Isfjorden i år heller selv om det er kaldt i lufta nå

Publisert: 28. januar 2019

Forskere på Universitetssenteret på Svalbard tar tempen på Isfjorden hele året. Som i Barentshavet registreres det også her store endringer i sjøtemperaturen, på grunn av innstrømming av varmere atlantisk vann.
Sammenligning av temperaturprofiler fra Adventfjorden: den kaldeste vinteren i nyere tid (2014-2015) og relativt varme vintre i nyere tid (2015-2016) og så langt i år (2018-19). Legg merke til hoppet med mer enn +1 grader i temperatur fra januar 2016 til februar 2016 som var et resultat av innstrømning av atlantisk vann inn Isfjorden. Med andre ord temperaturen kan endre seg raskt i Isfjorden.

UNIS tar tempen på Isfjorden, nærmere bestemt Adventfjorden hver måned hele året. Her har vi tatt hydrografi og planktonprøver opp til en gang i uka siden desember 2011. I tillegg har vi en lengre tidsserie fra Billefjorden (siden 2001) og et fast hydrografi- (siden 1996) og planktontransekt (siden 2015) fra munningen av Isfjorden til innerst i Billefjorden som UNIS tar så ofte vi kan når vi er på vei inn eller ut av Isfjorden.

Kald periode

For å fange dyreplankton som krill og frittsvømmende tanglopper trenger vi å tråle med store nett og da er båten Farm som er utstyrt med kran og vinsj og opererer året rundt i Isfjorden en kjærkommen plattform.

Tirsdag den 15. januar var vi ute igjen med Stig Henningsen og hans båt Farm. Det har vært relativt kaldt i lufta siden jul og vi var alle spente på om dette hadde hatt en nedkjølende effekt på fjorden siden sist vi var ute i desember.  Som kjent har det ikke vært noe sjøis av betydning i Adventfjorden eller den dypere delen av Isfjorden siden 2004. Sist det var noe sjøis å spore i Adventfjorden var vinteren 2015 som har vært den kaldeste vinteren i nyere tid. Nå sist uke var derimot sjøtemperaturen på hele +1.5°C fra overflaten til bunn i Adventfjorden mot +0.5°C i januar 2016 og -1.5°C i januar 2015.

For en drøy måned siden lå sjøtemperaturen i Adventfjorden på +1.8°C i overflaten til +3.2°C ved bunnen.  Så det har vært en nedkjøling siden 12. desember og vannet er nå gjennom blandet med samme temperatur fra overflate til bunn. Videre ut på dypere vann i Isfjorden er det derimot fortsatt like varme temperaturer som i desember i Adventfjorden med +1.8°C fra overflaten og helt ned til bunn på 220 m. Det tar mye lengre tid å kjøle ned slike store vannmengder enn det gjør i de grunne sidefjordene av Isfjorden.

Temperaturplott fra Isfjorden i august 2018. Her ser vi tydelig at terskelen sperrer for varmt vann av atlantisk opprinnelse å strømme inn i Billefjorden.

I terskelfjordene kjøles sjøen enda raskere ned mot frysepunktet da varmt atlantisk vann blir sperret ute på grunn av de grunne tersklene i disse fjordene. Dicksenfjorden og Billefjorden er begge terskelfjorder og her har isen allerede begynt å legge seg nå. I Billefjorden er det minusgrader under terskeldypet hele året. Sjøtemperaturen lå på rundt -0.2°C til -0.5°C under terskeldypet i august i fjor som er den varmeste tiden på året i Isfjorden som regel.

Atlantisk vann

Fra munningen av Isfjorden og helt inn til Sassen er det lettere for atlantisk vann å strømme inn, noe som også har skjedd i økende grad etter 2006, og i januar ser vi at det er varmt vann av atlantisk opprinnelse som dominerer.  Dette bekrefter også sammensetningen av dyreplankton hvor vi finner en klar dominans av såkalte nordlige temperte arter som krill og raudåte.

Store svarte tanglopper som kan bli opp mot 4 cm lange ble fanget i tusenvis i Rijpfjorden, Nordaustlandet i august 2018 på UNIS tokt med Helmer Hanssen. En arktisk art som har samme rolle i polhavet som krillen har i Antarktis (foto J.Søreide). I den varme Isfjorden får vi bortimot ingen av disse tangloppene men hovedsakelig krill og en annen mye mindre tangloppe som liker varmere Atlantisk vann.

Sist uke tok vi prøver med vår største planktonhåv som har en ring med diameter på 2m2 og et 7 meter langt nett. Med dette nettet kan vi fange de større og hurtigere dyreplankton og fiskelarver. Vi fikk mye krill og ingen av den store, svarte frittsvømmende tangloppen Themisto libellula som vi i august i fjor fanget tusenvis av i den kaldere Rijpfjorden på Nordaustlandet.  Ser vi på planktonutviklinga de siste 10 åra ser vi en tydelig endring fra arktisk til mer atlantisk dominert dyreplanktonsamfunn i Isfjorden.  Plankton er organismer som driver mer eller mindre passivt med vannmassene og artssammensetningen av disse gir derfor en veldig god indikasjon på «klimaet i sjøen»: om det er kalde arktiske eller varmere atlantiske vannmasser som dominerer.

Ny værstasjon

UNIS vil fortsette sine tidsserier på hydrografi og plankton og dette er mulig takket være UNIS sine regulære studenttokt og ekstra støtte fra blant annet Norges Forskningsråd, Framsenteret i Tromsø og Svalbard Miljøvernfond. I løpet av 2019 vil UNIS få en «online værstasjon i havet» utenfor Bjørndalen. Da vil enhver kunne gå inn å sjekke hva sjøtemperaturen er, samt sjekke opp mange andre parametere som saltholdighet, strøm, tidevann og mengden av lys og alger (klorofyll a). UNIS fylte 25 år i 2018 og nå gjøres det en stor innsats på UNIS med å samle alle tilgjengelige hydrografi og planktondata for å bedre kunne tallfeste de endringene vi ser i Isfjorden.

Lignende saker