Da koronaen kom til Arktis

Publisert: 13. mars 2021

Året skulle bli så bra, også for forskningsmiljøet. Men så var det bom stopp. Den andre uka i mars 2020 stengte Norge, og siden har forskning og tilknyttede aktiviteter vært sterkt berørt av pandemien.

Et av de store pågående arktiske forskingsprosjektene, Arven etter Nansen, fikk Covid-19 rett i fleisen.

-Vi er et prosjekt med stor feltaktivitet og vi er spredt på ti ulike institusjoner rundt om i landet og skal jobbe på tvers. Vi har en stor andel unge forskere i PhD og post doc stillinger som har begrenset ansettelsesperiode, og rammes derfor ekstra hardt av forsinkelsene dette medfører,» sier prosjektleder Marit Reigstad, UiT Norges arktiske universitet.

Longyearbyen stengte ned

Longyearbyen, mars 2020: Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) stengte ned for resten av året. De 180 studentene som studerte ved UNIS fikk muligheten til å fullføre kursene sine via digital undervisning. Alt planlagt feltarbeid ble avlyst. Midlertidige påbud ble lagt til eksamensforskriften, slik at studenter som gikk glipp av fysisk feltarbeid, kunne få godkjent denne obligatoriske komponenten på annen måte.

En stor bekymring var risikoen for koronavirusinfeksjon blant personalet ved UNIS og hos Longyearbyens befolkning generelt. Den første måneden med nedstenging var Svalbard spesielt sårbar, fordi alle som ble smittet måtte sendes til Tromsø og ingen fly som var i stand til å transportere covid-19 pasienter var tilgjengelig.

-Dette er et lite og svært sårbart samfunn. Vi må fokusere 100 prosent på å håndtere alle mulige situasjoner på tryggest mulig måte, forteller Jøran Moen, direktør i UNIS.

Store konsekvenser

Tilbake til Marit Reigstad og «Arven etter Nansen». Pandemien har fått store konsekvenser.

-Konkret måtte vi utsette feltarbeid i isdekkede områder nord i Barentshavet planlagt våren 2020 som del av sesongstudier som skulle videreføres fra høst og vinter 2019. Vi måtte utsette eksperimenter som skulle gjennomføres i etterkant av feltarbeidet. Analyser av data innsamlet tidligere måtte utsettes på grunn av nedstenging av laboratorier på mange institusjoner. Fysiske workshops for planlegging av forskningsarbeid ble i første omgang utsatt. Utenlandsopphold for unge forskere som skulle reise ut for å lære nye metoder og analysere egne forskningsdata ble utsatt eller kansellert. Flere forskere opplevde også kansellerte konferanser. Dette rammet yngre forskere, som skulle presentere data og seg selv for å bygge nettverk, ekstra hardt. Nyansettelser har også blitt forsinket på grunn av utfordringer for nytilsatte fra utlandet med å kunne reise og starte opp i Norge, sier Reigstad.

Delvis stengt i Tromsø

12. mars 2020 stengte også dørene på Framsenteret i Tromsø. Svært mange av de ansatte på bygget skulle arbeide hjemmefra, og fikk måtte hente sine PC-er. Tore Haug arbeider som forskningsgruppeleder ved Havforskningsinstituttets avdeling på Framsenteret. Han er glad han har et kontor for seg selv, og kunne velge hvor han ville arbeide.

-Alle utenlandsreiser ble kansellert, og det var kraftig reduksjon også i innenlandsreiser. Tokt- og feltarbeid er i stor grad gjennomført som planlagt. Rådgivning og forskning har i stor grad gått som planlagt og forventet, forteller Haug.

-Men skulle situasjonen vedvare kan den verste konsekvensen være at vi ikke kan gi de råd om status og høstingspotensial for marine ressurser til norske forvaltningsmyndigheter.

Linda Hanssen, Norsk institutt for luftforskning, tok bilde av seg selv på laben på Framsenteret da nedstenginga var et faktum.

Aktiviteten på laboratoriene på Framsenteret har i stor grad vært oppretthold under de skiftende smittevernregimene i 2020 og hittil i 2021.

-Vi har arbeidet etter et strengt regime. De som har kunne arbeide hjemme har selvfølgelig gjort det, men du kan ikke ta et slikt laboratorium som vi har her hjem. På grunn av at noen arbeidet hjemme har det vært god plass i lokalene, og vi har kunnet ivareta regler om avstand og hygiene, sier Linda Hanssen, seniorforsker og seksjonsleder ved NILU – Norsk institutt for luftforsknings avdeling på Framsenteret.

Men ikke alt var svart

Mange av forskerne har måttet forholde seg til store endringer i planene. Marit Reigstad er imponert.

-Vi har sett en enorm evne og vilje til å finne nye muligheter og å tilpasse seg situasjonen for å ikke miste for mye tid. Studenter og veiledere har funnet alternative arbeidsoppgaver under nedstengingen med bruk og nye analyser av eldre data. En annen positiv effekt har vært at med redusert feltarbeid våren 2020, ble det tid til raskere analyser av innsamlede data for de som hadde datasett tilgjengelige, sier Reigstad.

Et annet eksempel: Norsk Polarinstitutt maktet å opprettholde sine tidsserier på Svalbard ved å engasjere andre ansatte i Longyearbyen og Ny-Ålesund.

Digitalisering er bra, men..

Likevel har endringsviljen vært stor. Svært mange møter og konferanser har blitt arrangert via skjerm, i så måte er ordet webinar blitt et ord vi har blitt mer familiært med enn vi hadde ventet.

-Overgangen har gått forbausende greit og digitale møter fungerer godt i mange sammenhenger, sier Tore Haug på Havforskningsinstituttet i Tromsø.

-Det er enkelt å planlegge videomøter,” forteller Kim Holmén, internasjonal direktør ved Norsk Polarinstitutt. Holmén har Longyearbyen som arbeidssted.

-Det er nesten for enkelt. I år har jeg hatt enda flere møter enn vanlig; kanskje noen av dem ikke var strengt nødvendige. Internasjonale reiser er uaktuelt, men det betyr ikke at man slipper jetlag. Økter på internasjonale konferanser er alltid på en vanskelig tid for en mange av deltakerne. Jeg har måtte stå opp klokken 03.00 for å holde et foredrag på en konferanse i Thailand, sier Holmén.

-Men det er ingen tvil om at mange saker nå blir skjøvet framover i håp om at det igjen blir mulig med fysiske møter. Faglige nettverk krever vedlikehold og lider mye i dagens situasjon, påpeker Tore Haug.

Holmén er enig.

-Når det kommer til alt, er vi alle mennesker, kroppsspråk er en viktig del av menneskelig kommunikasjon, og mye går tapt når vi bare har en skjerm å forholde oss til.

En av de største arktiske konferansene i verden, Arctic Frontiers i Tromsø, valgte å digitalisere hele konferansen i januar 2021. Det blir betegnet som en en suksess. Foto: Mona Hasfjord.

Rammet konferanser

Store konferanser er rammet av pandemien. To av dem må nevnes her. Den planlagte konferansen «A Changing Arctic», som skulle arrangeres av Nature og Framsenteret i juni 2020, er foreløpig utsatt. Arctic Frontiers 2021 måtte legge om hele sitt program og mesteparten av sesjonene ble avviklet digitalt. Dermed ble det ikke den samme arktiske festen vi har vært vant til i januar i Tromsø, der folk møtes og håndhilser.

Lignende saker