Lengst nord er vekstsesongen ofte for kort til å utvikle høstmodne poteter. I disse områdene er det derfor viktig å sørge for at vekstprosessen er godt i gang allerede før settepoteten plantes i jorda.

Settepoteter med groer. Foto: Leif Arne Holme.

Før settepotetene settes i jorda om våren, forgroes de ofte i seks til åtte uker ved rundt 10-12 varmegrader. I tillegg utsettes de for lysbehandling som gir dem korte og robuste groer. Dette er et poeng siden lange groer lett faller av og medfører redusert potetavling.

– Mange steder er potetbøndene avhengige av slik lysgroing, forteller Jørgen Mølmann, forsker ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO). Dette gjøres for at bøndene skal rekke å produsere moden potet før høstfrosten setter inn. Vanligvis gir de lys til settepoteten enten i åpne kasser eller i hengende sekker. Det trengs imidlertid ikke så mye lys for å korte ned groene. Samtidig framskynder den litt høyere temperaturen utviklingen i poteten. Slik har settepotetene groer som er «i gang» når de plantes i åkeren, forteller Mølmann.

Forskerne har testet hvordan de påvirker utviklingen av groene slik at de får riktig farge og lengde.

Lys gir korte, robuste groer

De fleste som har hatt poteter liggende litt for lenge i kjøleskapet, har sett at det kommer groer på dem. Tynne, lyse spirer som stikker ut av poteten. Det samme skjer hos settepoteter ved lysgroing om våren. Disse groene er beviset på at poteten er i gang med spiringen og klar for å settes i jorda der den skal lage nye poteter.

Forgroing uten lys. Foto: Jørgen Mølmann.

– Hvis settepoteten forgroes mørkt blir disse groene lange og tynne, og faller lett av når potetene settes i jorda, særlig om det brukes maskinelt utstyr. Derfor brukes lys for å hemme veksten og gjøre groene kortere og mer robuste, forteller Mølmann.

Forklaringen er ganske enkel: Når potetene utvikler seg i mørket vil spirene strekke seg lange og tynne i søken etter lys. Hvis poteten derimot oppdager at den står i lys, har den ikke behov for å strekke ut groene, og de blir kortere.

Rødt og mørkerødt lys gir kortest groer

Lysgroing med blått lys. Foto: Jørgen Mølmann.

I klimaregulerte kammer ved NIBIOs forskningsstasjon på Holt i Tromsø, tester forskerne effekten av ulike LED-lysfarger og varighet av lysbehandlingen.

– Vi fant at rødt og mørkerødt lys var mest effektivt for å hemme veksten av groene. Grønt og blått lys ga dårligere effekt. I rødt lys utviklet settepotetene grønnfarge i groer og skall. Mørkerødt lys ga korte, men fortsatt blekgule groer.

Grønnfarget matpotet har vi hørt om og blitt advart mot siden den kan være giftig. Men hos settepotet lurer forskerne på om den grønnfargede poteten inneholder stoffer som gjør den mer motstandsdyktig mot enkelte skadegjørere.

Trenger ikke mye lys

Forskerne har også funnet at mengde lys har mer å si enn varigheten. En kort puls med sterkt lys er like effektivt som kontinuerlig svakt lys.

Lysgroing med rødt lys. Foto: Jørgen Mølmann.

– Å lysgro settepotetene utendørs vil gi lysmengden som trengs, helt gratis. Ulempen er at man ikke kan kontrollere temperaturen like godt, forteller Mølmann. Det kan bli for varmt eller enda verre, for kaldt med frost i lysgroingsperioden. Derfor forgror de fleste innomhus.

– Innendørs forgroing gir også mulighet for bruk av LED-lysdioder, som kan halvere energiforbruket sammenlignet med lysstoffrør. Ved å velge røde eller mørkerøde lysdioder, kan det spares ytterligere siden det gir mer effektiv hemming av grolengde.

For bonden betyr det at man kan ha på kraftigere lys i kortere tid, og slik spare strøm.

lignende nyheter