Kor skal vi reis? Hvert år dukker det samme spørsmålet opp hos alkene på Hornøya når hekkinga er over. Omtrent halvparten overvintrer i Barentshavet, resten drar sørover, til Skagerak og Kattegat. Hvorfor? Det lurer Magne Hestem på.

Magne Hestem på feltarbeid på Hornøya Foto: Ditte Lyngbo Kristensen.

Det er akkurat det Magne Hestem prøver å finne ut av. Han har benyttet lysloggere for å undersøke dette i detalj.

Lysloggere festes i en plastring rundt føttene til fuglene og kan beregne den omtrentlige posisjonen til fuglen en eller to ganger daglig uten å kreve stor batterikapasitet. Den veier derfor svært lite, mindre enn fire gram og kan ha flere års levetid, hekt opp til seks år.

Loggeren måler kontinuerlig lysintensiteten i omgivelsene. Ut fra å identifisere både lengde og midtpunkt på natt og dag beregnes henholdsvis lengdegrad og breddegrad fuglen oppholder seg på.

Lysloggere festes i en plastring rundt føttene til fuglene og kan beregne den omtrentlige posisjonen til fuglen en eller to ganger daglig uten å kreve stor batterikapasitet. Foto: Magne Hestem.

Masteroppgave

Tidligere i vinter fullførte Hestem sin masteroppgave om alkenes migrasjon ved NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Veiledninga har han fått ved Norsk institutt for naturforskning på Framsenteret. Det er første gang det utføres en så grundig kartlegging av migrasjonsmønsteret til alkene som hekker i Barentshavet, men det finnes liknende studier på lomviens migrasjon utført blant annet av forskere ved Norsk Polarinstitutt.

-Det er også første gang vi har benyttet data hentet fra lysloggere på alke som hekker i Barentshavet for å finne svar på migrasjonsmønsteret, sier Magne Hestem.

Mysterium

Alkene hekker i fuglefjell, her i landet mest i Nord-Norge, men også sørover til Rogaland. Arten hekker på begge sider av det nordlige Atlanterhavet nord til Spitsbergen. Men hvor de befinner seg utenfor hekkesesongen har vi ikke hatt helt oversikt over.

-Vi fikk bekreftet   at alkene har forskjellige strategier under vinterhalvåret .  Noen overvintrer i nord, hovedsakelig i Barentshavet. Noen av dem ganske langt øst Kola-halvøya og Kanin-halvøya. Mens andre tar altså den lange turen til havområdene mellom Norge, Sverige og Danmark – Kattegat og Skagerak, forteller Hestem. -Fra ringmerking har man tidligere skjønt at mange drar sydover, mens noen muligens har blitt igjen i nord. Vi ble derimot overrasket over at de delte seg i to så tydelige grupperinger.

En alke bruker rundt 10 dager på reisen fra Finnmarks-kysten til disse områdene. Det er litt av en investering.

-Hvorfor de deler seg i to grupper, og hvordan dette skjer er noe jeg gjerne skulle hatt svar på, sier Hestem. Han håper å kunne fortsette studiene for å finne svar på dette.

Forskjell

Det han fant svar på er at det er forskjell på alkene som blir igjen, og de som reiser sørover om vinteren.

-Alkene som overvintret i Barentshavet senket aktiviteten midtvinters og brukte mindre tid på å leite etter mat og flyvning under denne perioden. Alkene som dro til Skagerrak senket ikke aktiviteten i samme grad, hvilket ledet til en signifikant sesongbasert forskjell i tid brukt på matleiting og flyvning, avhengig av overvintringsområde, sier Hestem.

Magne Hestem på feltarbeid på Hornøya. Her kontrollerer han en alke, før den slipppes uskadd fri. Foto: Ditte Lyngbo Kristensen.

Betyr dette at alkene som overvintrer sørpå klarer seg bedre enn de andre?

– Vi fant ingen forskjell i kroppskondisjon mellom de som dro sørover og de som ble igjen i Barentshavet i den påfølgende hekkesesongen. Vi fant heller ingen endring i utviklingen av kroppskondisjon fra den ene hekkesesongen til den andre. Så langt har vi rett og slett ingen data som tyder på at den ene gruppen klarer seg bedre enn den andre, men dette bør undersøkes over lengre tid for å kunne si noe sikkert, sier Magne Hestem.

lignende nyheter