På nyåret i 1957 ble 14 nordmenn og 42 grønlandshunder satt i land i Dronning Maud Land. I løpet av tre år kan mye gå galt, og medisinsk utstyr og en doktor var en viktig del av utrustninga på langvarige vitenskapelige ekspedisjoner.

Når tannpinen setter inn er det bare å sette i gang å bore. Lege Anders Vinten-Johansen borer i tennene til Sigurd Helle. Foto: John Snuggerud, Norsk Polarinstitutt

Haakon Sæther var lege under den første overvintringa. I den medbrakte legekoffert fantes smertestillende medisin, apparat for måling av blodsukker, måleapparat og ampuller mot kullosforgiftning, diverse skalpeller og sag for amputering, samt tannlegeutstyr. Ingen alvorlige uhell skjedde første overvintringa.

Året etter var det mannskapsbytte og legebytte. Anders Vinten-Johansen måtte snart etter ankomsten til Antarktis trå til som tannlege.

På bildet blir ekspedisjonsleder Sigurd Helle betjent med en fotdrevet boremaskin. Doktor Vinten-Hansen tråkket på pedalen, og fikk et lite bor til å rotere med 600-800 omdreininger i minuttet, noe som gjorde det mulig å plombere tennene til Sigurd Helle.

Overvintringa forløp ellers rolig for legen, men vel en uke før avløsningsbåten Polarbjørn i 1959 skulle gjøre vendereis nordover, dro Bjørn Grytøyr sammen med stuert Sverre O. Pettersen med hundespann til bistasjonen. Da de neste dag skulle tilbake, var hundene urolige, og vanskelige å få i gang. Men, så plutselig satte alle av sted med et kraftig rykk, og et drag-tau som hadde viklet seg rundt høyre legg til Pettersen, førte til et komplisert og smertefullt brudd.

Pettersen ble fraktet til Polarsirkelbukta og om bord i Polarbjørn. Legen kunne ikke gjøre annet enn å gi tilpassede doser smertestillende, og tre uker etter ble Pettersen behandlet på sykehuset i Cape Town. Dessverre ble ikke operasjonen vellykket, og måtte gjøres om igjen på sykehus i Oslo.

I bildearkivet til Norsk Polarinstitutt finnes bilder fra ekspedisjonen, og i foajeen på Framsenteret står en utstilling om forskning i Antarktis.

lignende nyheter