Varmere klima, mer laks?

Hvordan vil laksen i norske vassdrag respondere på endret klima? En fin laks håndteres her av Audun Rikardsen på feltarbeid i Altaelva. Foto: Anders Finstad / NINA

En ny NINA-rapport har vurdert ulike klimascenarier og konsekvenser for laks i den delen av livet den lever i ferskvann.

– Økning av vanntemperaturen vil gjøre at laksen vokser raskere. Samme effekt har mer nedbør, fordi høyere vannføring gir bedre plass og mindre konkurranse, sier NINA-forsker Anders Gravbrøt Finstad.

Den nye NINA-rapporten analyserer konsekvensen av flere klimascenarier. Alle de vurderte klimascenariene viser denne positive effekten av økt temperatur. Større usikkerheter er knyttet til effektene av blant annet redusert isdekke, parasitter og sykdommer.

– Trolig vil dødeligheten bli noe større på grunn av endringer av disse faktorene, og det er vanskelig å si hvor store utslag det vil gi, sier Finstad.

– Det er et stort og spennende arbeid vi oppsummerer i denne rapporten – den gir en rekke nyttige svar og reiser mange krevende spørsmål. Det sikreste svaret er at laksen krever vår nitidige oppmerksomhet framover, sier Finstad.

Arbeidet er finansiert av Norges forskningsråd (NFR) og Direktoratet for naturforvaltning (DN).

Kontaktperson i NINA: Anders Gravbrøt Finstad

Her kan lese hele rapporten i pdf-format.

Forskningsfelt

Ved Framsenteret institusjoner satser forskerne i de ulike institusjonene på å finne mer ut av hva klimaendringene vil bety for miljø og bosetting i nordområdene. I et av de fem forskningsflaggskipene, "Effekter av klimaendringer på terrestre økosystemer, landskap, samfunn og urfolk", er NINA sentral i form at de er nestleder av prosjektet.

De terrestre økosystemene i nordområdene vil gjennomgå store, og delvis uforutsigbare, endringer med betydning for næringer, kultur- og naturverdier.

På den nordlige halvkule herjes skogene nå i økende grad av insektangrep, uttørking og branner. Tundraen gror igjen mens permafrosten smelter og jorderosjonen øker som fører til store endringer i næringstilførselen til innsjøer og elver. Snø og islag endres også med delvis ukjente konsekvenser for de nordlige økosystemene. Arter med tradisjonell betydning for folk i nord, som ressurser, symboler og nøkkelroller i økosystemene og lokalsamfunn er i tilbakegang, mens nye arter fra sør invaderer nordområdene. Forskersamfunnets omfattende utredninger omkring disse endringene konkluderer med at global oppvarming ligger til grunn for mange av dem.

Viktig å skille

Også resultatene fra flaggskipet ”Effekter av klimaendringer på fjord og kystøkosystemer i nord” vil forhåpentligvis kunne si mye for hvordan vi lever og bor i nordområdene i fremtiden.

Klimaendringer på fjord og kystøkosystemer i nord har betydning for bosetting og næringsvirksomhet. Det vil bli viktig å skille mellom naturlige og menneskeskapte endringer.

Tverrfaglighet viktig

Fjord- og kystøkosystemene inkluderer tidevannssonen og representerer koblingen mellom sjø, ferskvann og land. Dette flaggskipet har derfor klare kontaktflater til andre flaggskip i Framsenteret. Fjord- og kystøkosystemenes tilgjengelighet gjør dem egnet til ”laboratorier” for studier av plante- og dyreliv samt hvordan disse fungerer sammen.

Oversikt over Framsenterets flaggskip

Stikkord: