Snøkrabbe fra Raudfjorden på Svalbard. Foto: Fredrik Broms (Akvaplan-niva)
Av Jørgen Berge (UiT Norges arktiske universitet, UNIS og NTNU), Paul Renaud (Akvaplan-niva og UNIS), Bodil Bluhm (UiT) og Hanna Danielsen (UiT)
I en 10-års periode fra midten av 1870-tallet var det et intenst torskefiske på Svalbard, med nesten 600 tusen torsk fanget i toppåret 1879 bare i Kongsfjorden. I 1883 kollapset dette fisket totalt, og de 18 båtene som gikk opp til Kongsfjorden fra fastlandet det året kom tilbake med 3 torsk. Opp gjennom 1900-tallet har det så i avgrensede perioder også blitt observert og fisket mye torsk på Svalbard, og siden 2006 har vi i fjordene på vestkysten av Svalbard sett en jevn strøm av andre ”nye” arter dukke opp – hyse, sei, kronemanet, makrell og blåskjell for å nevne noen. Nå ser det også ut til at snøkrabben er på god vei!
I de siste årene har det blitt godt dokumentert hvordan Atlantiske (sørlige) arter har trukket nordover og etablert seg på Svalbard. Prøveinnsamlinger fra felt-baserte kurs på UNIS har for eksempel rapportert om blåskjell, makrell, og kronemanet. Selv om dette er viktige funn, har de muligens ikke like vidtrekkende konsekvenser for Svalbard og Norge generelt som de observasjonene vi nylig gjorde av snøkrabbe i Raudfjorden nordøst på Spitsbergen. På tokt med Helmer Hanssen sist uke observerte vi unge (3-5 år) krabber i trål og på bunnfotografier fra et automatisk observatorium på havbunnen. Dette er første observasjon av snøkrabbe i en fjord på Svalbard. Tidligere er det gjort to funn (2011 og 2016) av snøkrabbe i området øst for Edgeøya. Funnet av to unge individer inne i Raudfjorden på nordsiden av Svalbard tyder på at den allerede har spredt seg kraftig nordover, og vil med stor sannsynlighet dukke opp også i fjordene på vestkysten av Svalbard.
Observert første gangi 1996
Snøkrabbe ble observert for første gang i Barentshavet på Gåsebanken i 1996, og har siden spredt seg hurtig. Den finnes nå i store mengder i det sentrale og nordøstlige Barentshavet, der fiskeriet etter denne attraktive krabben allerede har nådd en verdi på 500 millioner NOK i året. I Norge driver Havforskningsinstituttet, i samarbeid med UiT med populasjonsstudier av snøkrabbe i Barentshavet. Master student Hanna Danielsen undersøker hvor mange egg en hunnkrabbe kan produsere per yngling, om hunnkrabbene produserer egg hvert år, og hvor store krabbene er når de begynner å reprodusere. Dette er viktig informasjon å ha for å kunne estimere bestandens utvikling. Frem til nå, har mesteparten av informasjon kommet fra Beringhavet og østkysten av Canada, hvor arten har sin opprinnelige utbredelse.
Få studier
Snøkrabbe lever typisk på bløtbunn på kontinentalsokkelen, og har en diett som består av et bredt spekter av byttedyr, inkludert mangebørstemarker, muslinger, krepsdyr, slangestjerner og til og med fisk. Det finnes ingen større studier som gir et klart svar på hva slags biologiske effekter etablering av snøkrabbe har, men en slektning – kongekrabben – har hatt en påviselig stor innvirkning på økosystemet der den har etablert seg i Barentshavet og langs kysten av Nord-Norge. Hva snøkrabbe vil ha å si for økosystemet rundt Svalbard er det for tidlig å si noe om, men det vil være naivt å tro at den ikke vil ha noen påvirkning. Samtidig er kysten vår på vest- og nordsiden av Svalbard naturlig sterkt påvirket av det relativt sett varme Atlanterhavsvannet som flommer inn over sokkelen og inn i fjordene. Dette er et naturlig fenomen som i senere tid har blitt kraftig forsterket av klimaendringer. Den nøyaktige sammenhengen mellom et globalt varmere klima og økt innstrømning av Atlanterhavsvann i fjordene på Svalbard er kompleks, men det hersker liten tvil om at det er en sammenheng. Men i bakgrunnen av en rask og mest sannsynlig menneskeskapt klimaendring, ser vi også et langsiktig mønster av raske og kraftige endringer i havklima i fjordene vår. Historien om torsken på Svalbard gjennom de siste 150 årene er et godt og talende eksempel på dette. Og nå ser det ut til at vi kan skrive et nytt kapitel i denne historien, men denne gangen med snøkrabbe i hovedrollen!
Fangst?
I 2007 gjennomførte forskere fra UNIS, UiT og APN en undersøkelse i Isfjorden av utbredelsen av tifotkreps (krabber, reker, eremitt kreps osv). Denne undersøkelsen ble gjennomført med samme redskap og på de samme stasjonene som tilsvarende undersøkelser fra 1906 og 1956, altså 50 og 100 år tidligere. Den gangen konkluderte vi med at det ikke var noen endringer av betydning å spore, og at de samme artene var der, og i omtrent samme relative antall, som for 50 år siden. Hadde vi gjort samme undersøkelse i dag, 10 år etterpå, er det mer trolig at vi ville ha konkludert annerledes! Konsekvensene av at snøkrabben etablerer seg på Svalbard kan potensielt være betydelige, både økologisk og økonomisk. Og spesielt i en tid der næringsgrunnlaget i Longyearbyen er i sterk endring, kan det være at nye inntektskilder kommer ”krabbende” inn i fjordene rett foran øynene våre. Kanskje blir neste sesong av ”deadliest catch” spilt inn i Longyearbyen?