Siste reis – i Nansens ånd

Lance fases ut når Norges nye, isgående forskningsfartøyet står klar til bruk i 2016. Så hvorfor ikke krone hennes lange og trofaste tjeneste i forskningens tegn med en siste, spektakulær reise?, spør Winther og Steen. Foto: Jenny Ross / Norsk Polarinstitutt

Av Jan-Gunnar Winther, direktør Norsk Polarinstitutt og senterleder Framsenteret og Harald Steen, leder av ICE-senteret ved Norsk Polarinstitutt

Kunnskap om Polhavet vinterstid er mangelfull. Det betyr at klimamodellene ikke representerer isen og klimaet godt nok. Mangelen på informasjon skyldes at det er svært vanskelig å operere i mørke, kulde, tykk is og langt fra folk. Fridtjof Nansen knakk koden da han gjennomførte sin berømte drift med polarskuta Fram fra kysten av Sibir til den kom ut av isen nord for Svalbard tre år senere (1893-96). Med datidens teknologi var det en stor bragd. Fram-ekspedisjonen samlet banebrytende ny kunnskap om Polhavet. Ny informasjon om havdyp, bunntopografi, havstrømmer, isdrift, egenskapenene til havet, isen og atmosfæren, nordlys og liv i havet ble verdifulle bidrag til forståelsen av Arktis.

Bedre forståelse

Nansens storstilte innsats for over hundre år siden har i liten grad blitt fulgt opp. Mye av forklaringen ligger selvsagt i at området gjennom forrige århundre var frosset, både fysisk og politisk. Med endringer i det politiske landskapet, spesielt i Russland, klimaendringene og de raskt framvoksende næringsinteressene er situasjonen en helt annen. Nå trenger vi mer kunnskap om sjøisen, økosystemene, egenskapene til havet og atmosfæren. Da kan vi bedre forstå hvilket klima som venter oss og hvilke konsekvenser oppvarmingen får.

Usikker framtid

For sjøisen i Arktis smelter fort og mye raskere enn forskerne antok for kort tid siden. Samtidig er utviklingen framover usikker. Klimamodellene spriker i sine scenarioer, og vi kan ikke utelukke at smeltingen fortsetter eller til og med akselererer. Vi hører stadig om at det blir mindre areal av sjøis i nord, men ikke så ofte at også istykkelsen reduseres. Nye forskningsresultater tyder på at kanskje så mye som ¾ av isvolumet sommerstid har forsvunnet siden 1980-tallet. Polhavet beveger seg nå i retning av å bli nær isfri om sommeren, i motsetning til tidligere hvor det var mye tykk flerårsis i Polhavet hele året. Det er allikevel viktig å understreke at Polhavet fortsatt vil fryse til om vinteren.

Klimamodeller

For å finne svar på hva denne utviklingen betyr for vår framtid vil vi studere fem overordnede vitenskapelige problemstillinger knyttet til isens livsløp. Først, hvordan påvirker energi fra havet gjennom vertikale strømmer issmeltingen? Dernest, hvordan blir smeltingen fra solstråling påvirket i et regime med tynn førsteårsis? Spesielt vil vi studere hvilken betydning det beskyttende snødekket har for issmeltingen. Mer nedbør i form av snø kan gi en dempende effekt på smeltingen. Disse tre spørsmålene dreier seg om påvirkningen fra havet og atmosfæren. En fjerde faktor som er viktig for mengden av sjøis i Polhavet er isdriften. Den har over tid blitt forsterket i takt med at det har blitt mindre og tynnere is. På et gitt tidspunkt påvirkes isdriften av de rådende vær- og vindforhold. I dag driver isen rett og slett raskere ut av Polhavet enn på Nansens tid. Til slutt, all kunnskap skal innlemmes i klimamodeller slik at vi kan redusere usikkerheten i scenarioene for klimautviklingen.

Kronen på verket

Det er her forskningsfartøyet Lance kommer inn i bildet. Og Nansens geniale ide. Lance fases ut når Norges nye, isgående forskningsfartøyet står klar til bruk i 2016. Så hvorfor ikke krone hennes lange og trofaste tjeneste i forskningens tegn med en siste, spektakulær reise? Polarforskere verden over fryder seg over ideen og ser fram til å bruke de unike data fra vinterekspedisjonen.

Krevende prosjekt

Prosjektet har en krevende, men realistisk logistikk. Lance, med sine 61 meter og isklasse 1A, er vurdert av operatøren Troms Offshore å være egnet til innfrysing. Fartøyet planlegges frosset inn i januar 2015 på ca 83.30 °N, 30 °E. På denne tiden dannes det ny is. Isdriften de senere år tilsier at Lance kommer løs av isen sent i månedsskiftet april/mai mellom Svalbard og Grønland. Fordi Lance driver passivt i isen, blir det totale CO2-fotavtrykket mindre enn fra tradisjonelle forskningstokt. Sammenlignet med andre land som har større isgående forskningsfartøy, vil et vintertokt med Lance også koste langt mindre. Forskerne innkvarteres om bord og rulleres ved bruk av helikopter ca hver femte uke. Avhengig av hva det forskes på, har forskerne ulike behov for å være tilstede til forskjellige tider av vinteren og på forskjellige steder langs ruta. Her skiller den moderne ekspedisjonen seg fra Fram-ekspedisjonen hvor deltagerne la ut på en ekspedisjon av ukjent varighet og uten muligheter for kontakt med omverdenen.

Unik mulighet

Å fryse inn Lance i Polhavet vil være en unik mulighet for Norge til å styrke sin status som polarnasjon. Kunnskap er navet i norsk nordområdesatsing, det styrker nasjonale interesser og fostrer internasjonalt samarbeid. Vi tror Fridtjof Nansen ville nikket anerkjennende til en miniatyr av hans egen historiske ekspedisjon.

Framsenterets kronikkserie

Stikkord: