Polartorsk til middag?

Polartorsk_650x365.jpg

Polartorsken under sjøis i polhavet. Foto: Peter Leopold.

Av Stig Sandberg,UiT Norges arktiske universitet

Professor Jørgen Berge og dr. Jasmine Nahrgang ved UiT Norges arktiske universitet har studert polartorsken ved Svalbard, i den varmere Kongsfjorden på vestsiden, og den kaldere Rijpfjorden på nordøstsiden. Tråltrekk etter polartorsk viste at polartorsksamfunnet i den kalde Rijpfjorden besto av varierte størrelser og aldersklasser, mens populasjonen i den varmere Kongsfjorden hadde en overvekt av små og yngre individer.

Studien er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet PLOS ONE, og er et delprosjekt finansiert av Norges forskningsråd.

Vet mer om polartorsken nå

Disse studiene ga forskerne ny kunnskap om polartorsken. Det kan nå dokumenteres at kjønnsmoden fisk holder seg lokalt i fjordene. Forskerne fant også yngel i fjordene, noe som ga sterke indikasjoner på at polartorsken holder seg i «sin» fjord.

– Ny forskning har gitt oss et helt nytt innblikk i livet til denne fisken, samtidig viktig informasjon om hva som kan skje i et fremtidig varmere Arktis. Fjordene ble brukt som modellsystem for et fremtidig henholdsvis varmt og kaldt arktisk klima, forklarer Berge og Nahrgang ved UiT Norges arktiske universitet/ Universitetssenteret på Svalbard.

Kommersielt fiske

Vår kunnskap om polartorsken har vært begrenset til tross for norske og russiske bestandsvurderinger og stor-skala undersøkelser i de Arktiske sokkelhav. Russland har i beskjeden grad drevet kommersielt fiske etter polartorsk, fangsten har gått til både dyrefor og mat for folk. I Norge har ikke fiske etter polartorsk vært tema, før inntil nylig. Også her er det flere som har fått opp øynene for polartorsken som mulig ressurs.

I fjor meldte NRK-Nordland om investeringer i milliardklassen for å kommersielt fiske etter arten. Arten er aktuell som fôr i lakseoppdrettsnæringen. Og kanskje kan den havne på vårt bord? Men klimaendringer kan ifølge UiT-forskerne føre til at planene om kommersielt fiske etter arten må tenkes igjennom på nytt.

Nye arter strømmer på

Forskning viser at sørlige arter som makrell, sild og torsk trekker lengre nordover som følge av issmelting og varmere vann. Feltstudiene som professor Berge og dr. Nahrgang ved UiT og UNIS gjennomførte, ga ny kunnskap om polartorskens biologi som gyting, bestandsstruktur og gyteområder.

Trives i kaldt vann

Av de aller mest oppsiktsvekkende og nye resultatene dette studiet har fremskaffet, er det faktum at de to kjønnene har en ulik livshistorie. Hannene blir kjønnsmodne tidlig i livet, mens hunnene ser ut til å tjene på å vente med å bli kjønnsmodne til de er eldre og større, noe som i praksis gir seg utslag i en meget skjev kjønnsbalanse i naturlige populasjoner. I tillegg ser det ut til at denne balansen forskyves som en direkte konsekvens av klimaendringer. Resultatene under ett tyder på at i et framtidig varmere Arktis vil polartorsken både ha en mindre gjennomsnittsstørrelse og redusert evne til formering. Tråltrekkene av polartorsk fra den kaldere Rijpfjorden viste at der var fisken større og hadde bedre spredning i alder, enn tilfellet var fra den varmere Kongsfjorden. I Kongsfjorden var det overvekt av små og yngre individer, og fisken vokste seg ikke like stor som i Rijpfjorden.

Årsaker til at størrelsen varierte mener forskerne skyldes temperatur eller størrelse på rovfisk som spiser polartorsk, eller en kombinasjon av disse faktorene. Et varmere Arktis på grunn av klimaendringer vil dermed bli karakterisert av polartorsk med liten gjennomsnittsstørrelse og redusert evne til formering.

– Dersom populasjonene endres slik våre modeller viser, vil dette gi et betydelig redusert grunnlag for høsting av polartorsk som ressurs, uttaler professor Berge.

Fakta om polartorsken

Latinsk navn: Boreogadus saida

Hører til: torskefamilien

Utbredelse: Nordishavet, også funnet i Porsangerfjorden

Beskrivelse: opptil 50 cm lang, sjelden over 30 cm. Blir opptil 7 år. Er slankere enn torsken, og har underbitt. Lange bukfinner som når helt i gattåpningen. Brunlig på ryggen og sølvfarget side og buk.

Referanse:

Jasmine Nahrgang m.fl.: Gender Specific Reproductive Strategies of an Arctic Key Species (Boreogadus saida) and Implications of Climate Change, PLOS ONE, 2014, doi: 10.1371/journal.pone.0098452. Sammendrag.

Arbeidet er hovedsakelig finansiert gjennom prosjektene Polarisation og Ewma