Klima – vi er på rett spor

Da Jonas Gahr Støre og Al Gore møttes på issmeltingskonferansen i Tromsø mars i fjor var det ikke bare applaus for deres budskap. Kritikere mente de tok i for hardt. Artikkelforfatterne mener det likevel er viktig å ta advarslene om ei menneskeskapt global oppvarming på alvor. Foto: Helge M. Markusson, Polarmiljøsenteret.

 

Av ICE-senterleder Nalan Koc og direktør Jan-Gunnar Winther, Norsk Polarinstitutt

Jan-Gunnar Winther

Alle som har barn og ungdom i huset vet at selv om alt som blir sagt er sant, trenger ikke sannheten å komme spesielt godt fram. Bølgen av skepsis som har utspilt seg i norske aviser i det siste, hovedsaklig i regi av klimarealistene, har et slikt preg.

Informasjonen som har kommet ut har vært tendensiøs, misvisende og manglet helhetsforståelse. Derfor er vi glade for de konstruktive spørsmål som Rolf Seljelid stilte i sin velskrevne kronikk i Nordlys lørdag 31. oktober 2009. Som Seljelid påpeker, varmes kloden opp – derom er det ingen tvil. Seljelid stiller spørsmål om dagens klimaendringer nødvendigvis må være menneskeskapte og viser til at vi historisk har hatt perioder med varmere klima enn i dag. Så hva er årsakene til oppvarmingen, den gang da og i dag?

Langsomme klimaendringer
De langsomme klimaendringene er naturlige, og de har vi god forståelse av. Fordi jordas bane rundt sola, og jordaksens helningsvinkel og orientering har bestemte sykluser, vet vi at varme perioder inntreffer jevnlig. Vi vet også at i tiden like etter en istid inntreffer de høyeste temperaturene, fordi jorda da er nærmest sola. Derfra og fram mot neste istid avtar temperaturen sakte, men sikkert. Det er forklaringen på at det var varmere i steinalderen enn i dag. På Hardangervidda vokste det trær for 8000-6000 år siden og mange av isbreene i Norge var smeltet bort. Under middelalderen (900-1350 e. Kr.) opplevde områder på den nordlige halvkule et varmt klima, med en middeltemperatur på 1–2 °C høyere enn gjennomsnittstemperaturen i det 20. århundret. Derfor var det mulig for nordboere å bosette seg på Grønland.

Alt dette er sant. Men det er ikke dermed faglig hold i å bruke disse eksemplene til å slå beina under teorien om menneskeskapte klimaendringer. Hvorfor? Først og fremst fordi naturlige variasjoner i solstrålingen, som historisk har gitt klimakonsekvenser som nevnt over, ikke har endret seg de siste hundreårene. Oppvarmingen i siste halvdel av forrige århundre inntraff i en periode hvor de naturlige klimaendringene skulle tilsi en svak nedkjøling av jorden.

Regionale forskjeller
En annen forklaring er at klimaendringer i enkeltområder skiller seg fra den globale utviklingen. Det er summen av de regionale klimaendringene som gir den globale utviklingen. Deler av den nordlige halvkule og spesielt Arktis var varmere enn den globale middeltemperaturen i middelalderen og på begynnelsen av 1900-tallet. Hvor misvisende det blir å benytte noen områder og ta dem til inntekt for en global klimautvikling kan illustreres med følgende:

Legger man oppvarmingen over den antarktiske halvøy de siste 50 år til grunn, har temperaturen der steget med 2,5 °C, dvs flere ganger mer enn den globale oppvarmingen. Legger vi imidlertid klimautviklingen for perioden 1960-1990 for områdene mellom Grønland og Nord-Amerika til grunn, viser de en avkjøling. Ved å velge et geografisk område eller gjøre selektive utvalg av tidsperioder, kan vi praktisk talt få det svaret vi ønsker. 
 

Raske klimaendringer
Selve nøkkelen til å skille tidligere perioder med ”global warming” fra den vi er i nå, er hurtigheten av dagens endringer. Historisk har innhold av drivhusgasser i atmosfæren og temperaturen svingt i fase. Iskjernedata fra Antarktis viser at dagens innhold av CO2 og metan overstiger naturlige variasjoner gjennom de siste 850 000 år. Siden den industrielle revolusjon har konsentrasjonen av CO2 økt med mer enn 30 %. Og konsentrasjonen øker mange ganger raskere nå enn noen gang de siste 850 000 år. Samtidig har tretten av de siste fjorten årene vært de varmeste siden målinger startet i 1850.

Usikkerheter
Selvfølgelig finnes usikkerheter i hvordan klimaet vil utvikle seg framover. Vi kan ikke eksakt beregne effektene av kosmisk stråling, endringer i skyforhold og solas betydning. Men det er ikke riktig at FNs klimapanel ekskluderer publisert kunnskap. Når panelet vurderer publiserte forskningsresultater under ett, peker forskningen mot at dagens oppvarming med 90 % sannsynlighet kan forklares med at vi har menneskeskapte klimaendringer på toppen av naturlige svingninger.

Figuren viser tydelig hvordan klimamodellene simulerer temperaturutviklingen med og uten menneskenes utslipp av drivhusgasser. Uten utslipp av drivhusgasser klarer ikke klimamodellene å rekonstruere temperaturøkningen siden 1970-tallet. Når utslipp av drivhusgassene tas inn i modellene, er det god overensstemmelse mellom modell og observasjoner.

Man kan med rette hevde at det er mindre enn 10% sannsynlig at klimaendringene utelukkende er naturlige. Så kanskje, kanskje tar FNs klimapanel feil. Å basere seg på det, er å løpe en høy risiko. Spesielt når samfunnsøkonomiske analyser viser at det koster verdenssamfunnet mindre å iverksette utslippsreduksjoner enn å la det være.
 

Stikkord: