Ja, isen i Polhavet er blitt tynnere

Forskningsskipet Lance ved iskanten nord for Svalbard. Foto: Sebastian Gerland, Norsk Polarinstitutt.

Av Elin Vinje Jensen, Norsk Polarinstitutt og Helge M. Markusson, Framsenteret.

Norsk Polarinstitutts forskningsskip RV «Lance» la torsdag 15. september til kai i Tromsø etter drøye tre ukers tokt i Polhavet. Toktet var en del av Norsk Polarinstitutts langtidsovervåkning av sjø og havis i Framstredet. Framstredet er området mellom Grønland og Svalbard, og den eneste dypvannsforbindelsen mellom Polhavet og det øvrige havet, samt hovedeksportrute for driftende havis ut av Arktis.

Øke forståelse

Forskere fra Norsk Polarinstitutt, Framsenterets institusjoner og samarbeidende institusjoner har de siste ukene studert havistykkelse og havvann- og isegenskaper i Framstredet. Det er bl.a. undersøkt smeltedammer på havisen for å finne mer ut om smeltedammens rolle i utviklingen av isen, og øke forståelsen om prosesser og tilbakekoblinger som fører til isreduksjon (i regi av forskningsprosjektene ICE-Fluxes, ACCESS ogEarthClim).

Norsk Polarinstitutt har de siste årene benyttet EM-bird i forskningen. Foto: Sebastian Gerland / Norsk Polarinstitutt.

Under toktet har forskerne bl.a. benyttet helikopter og EM-bird, som er et instrument som måler tykkelsen på isen ved hjelp av elektromagnetisk induksjon. Instrumentet henger under helikopteret, og store arealer kan måles på forholdsvis kort tid. EM-bird istykkelsesmålinger inngår som en del av et prosjekt i Norsk Polarinstitutts senter ICE (prosjekt ICE-Fluxes) og i Framsenteret (Flaggskipet ”Havisen i Polhavet, teknologi og avtaleverk”).

I tre uker har toktleder og forsker Edmond Hansen (t.v.) og forsker Angeliga Renner (t.h.) vært på tokt i Polhavet. I dag tidlig da RV «Lance» la til kai i Tromsø fikk de besøk av seksjonsleder og forsker Sebastian Gerland som fikk høre siste nytt fra Framstredet.  Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt.

Tynnere is

I løpet av toktet fikk forskerne se med egne øyne at isen er blitt tynnere.Tidligere år har de sett store isflak på tvers av hele isstrømmen, men i år seilte forskerne gjennom store felt av små, oppbrutte flak.

– De store flakene av flerårsis er nesten ikke å finne, og vi ser at det er svært lite tykk, gammel is igjen, forteller toktleder Edmond Hansen fra Norsk Polarinstitutt.

Den lave utbredelse av havis i Polhavet er nært knyttet til at isen er blitt tynnere de siste årene. Mye av nedgangen i istykkelse skyldes at mengden gammel is som overvintrer mange sesonger i Polhavet er blitt mindre.

Så langt viser målinger at isutbredelsen i Arktis er nær den siste rekorden, som var i september 2007 (siden 1979 da man kontinuerlig begynte å måle isubredelse fra satellitt).

– Utbredelsen er nå nær 2007- utbredelsen, men om det allerede er ny rekord avhenger av datautvalg og dataprosesseseringsmåter for satellittdata. Dersom isutbredelsen minker videre de neste dagene vil et entydig nytt rekordminimum være et faktum, og om det skjer avhenger det ikke bare av smelteprosesser, det kan også være vindstyrke og vindretning i ulike arktiske områder som påvirker den totale arktiske isutbredelsen, sier forsker og seksjonsleder Sebastian Gerland ved Norsk Polarinstitutt.

Forskere i arbeid på isen i Framstredet. I bakgrunnen ses forskningsskipet RV «Lance». Foto: Sebastian Gerland / Norsk Polarinstitutt.

Kunnskap

Det er fra Framsenterets side i år bevilget 8,4 millioner kroner (finansiert av Miljøverndepartementet) til flaggskipet ”Havisen i Polhavet, teknologi og avtaleverk”. Dette er et forskningsprogram som ledes av Norsk Polarinstitutt.

Reduksjonen i utbredelse, tykkelse og alder på isen i Polhavet er et synlig resultat av klimaendringene. Utviklinga har vært forutsagt av globale klimamodeller, men tempoet har vært raskere enn modellene forutså. Havisen i Polhavet har stor betydning for det globale klimasystemet og for klimaet på den nordlige halvkule. Kunnskap om havisen har derfor betydning både for globale klimaforhandlinger som skal begrense temperaturstigning og for regional tilpasning til de endringene som vil komme.

En annen hovedeffekt av isens tilbaketrekning er at områder som hittil har vært nærmest utilgjengelige vil bli mer åpne for kommersiell næringsmessig utnyttelse.

Du kan lese mer om forskningssamarbeidet her.

Les også artikkelen om økt kommersiell skipstrafikk i Polhavet

Stikkord: