Gransker tidevannet på Svalbard

NYSGJERRIG: En av de mange lokale innbyggerne som lurte på hva disse rørene skulle fylles med.

Av Astrid Lyså, NGU

Startskuddet har gått for et nytt NGU-prosjekt på Svalbard. I løpet av knappe to uker ble et vinterfeltarbeid utført av Astrid Lyså og Eiliv Larsen fra NGU, og Samuel Faucherre fra UNIS. Prosjektet, som er i samarbeid med UNIS, er en sedimentologisk prosesstudie på et arktisk tidevannssystem. Med snøskooter, boreutstyr lånt fra Universitetet i Bergen, og et imponerende logistikk- og sikkerhetsopplegg fra UNIS, var målet på senvinteren i år å ta sedimentkjerner på tidevannsflaten innerst i Van Mijenfjorden.

18 meter kjerner

Tidevannsflaten er mer eller mindre utilgjengelig sommerstid, da det bare er mudder og atter mudder man synker ned i. Og feltarbeidet ble en suksess. Hele 18 meter med sedimentkjerner lyktes det å få opp, og disse er inntil videre trygt bevart på kjølelager i Bergen.

Lange, lyse dager

Sol døgnet rundt, om ikke daglig, muliggjorde lange arbeidsdager med omgivelser i naturskjønn særklasse. Tross kulde og tidvis sterk vind, holdt alle seg varme takket være masse varme og vindtette klær (som imidlertid ble en utfordring etter tepausene).

Enkel arbeidsgang

Arbeidsgangen var ellers enkel og hovedsakelig basert på kroppsarbeid; boring gjennom cirka en meter tykk og hard is for deretter prøvetakingen av de ufrosne tidevanssedimentene. Prøvelokalitetene var på forhånd bestemt ved studie av flyfoto stilt til disposisjon av Store Norske.

Oppfølging i høst

Om det blir oppfølging? Ja. I tillegg til bearbeidingen av de sedimentkjernene som ble samlet, er planen til høsten å gjøre en morfologisk studie av tidevannsflaten, samt samle sedimentprøver fra en uforstyrret overflate og et stykke ned i dypet. Til dette er det håp om å benytte en ”hovercraft” som UNIS disponerer.

VINTERARBEID: Snøgraving og isboring for å klargjøre lokaliteten for prøvetaking.

BORING: Nok et to meter langt prøverør er på vei ned i dypet.

FERDIG: Astrid, Eiliv og Samuel puster ut på iskubbene etter at siste sedimentkjerne er oppe.

Stikkord: