Globale trusler

Market_in_Lagos,_Nigeria_650x369.jpg

Antallet store byer i verden, de over 15 millioner innbyggere, øker. Samtidig foregår en urbanisering. Man antar at minst 70 % av verdens befolkning bor i byer innen 2050, skriver kronikkforfatteren. Bildet er tatt på et marked i Lagos, Nigeria. Foto: Wikipedia.

Av Jan-Gunnar Winther, direktør Norsk Polarinstitutt og senterleder Framsenteret

Årlig utgir verdens økonomiforum en rapport over de ti største truslene i verden. Under presenteres de i rekkefølge, med den alvorligste trusselen først. Det er viktig å understreke at undersøkelsen ble gjort før krisen i Europa inntrådte.

For to år siden trodde man at den arabiske våren ville føre til en positiv utvikling med mer pluralistiske samfunn, institusjonalisering av demokrati og økonomisk vekst. I stedet ser vi økte spenninger og en splittelse mellom krefter som ønsker at islam skal spille en politisk rolle i offentligheten og de som ønsker å skille religion fra politikk. Denne polariseringen gjør at utviklingen i Midtøsten og Nord-Afrika er svært usikker og farlig.   

Forskjeller i velstand

Økte forskjeller i velstand rangeres som nr. 2 i undersøkelsen. I tillegg til land som har ekstrem fattigdom, blir det stadig flere fattige i land med et middels inntektsnivå. Slike land kan ha en positiv makroøkonomisk utvikling samtidig som andelen fattige øker. Tendensen ses i land som Kina og India. I USA er utviklingen at rikdommen samles på færre hender. Kimen til sosial uro er vevd inn i slike velstandsforskjeller.  

Antallet arbeidsløse øker kraftig, spesielt blant de unge. Problemet er velkjent i europeiske land men problemet strekker seg langt utover Europa. Urovekkende tendenser ses blant annet i India og Nord-Amerika. India utdanner årlig en million ingeniører, men bare 25 % av disse får et jobbtilbud. Samtidig er 16 millioner unge inderne uten skoleplass. Hvis ikke denne kroniske arbeidsløsheten løses vil kriminaliteten øke, økonomien stagnere og samfunnsstrukturer forvitre.

Digital krigføring

Digital krigføring eskalerer. Destruktiv bruk av cyberspace rammer bedrifter, myndigheter og enkeltmennesker. For eksempel har en gruppe som kaller seg ”Syrian Electronic Army”, som støtter regimet til al-Assad, sperret informasjonskanaler som Twitter og The New York Times. Samfunnene våre blir stadig mer avhengig av digitale verktøy og kritisk samfunnsstruktur som energiforsyning, finans, transport- og kommunikasjonssystemer er utsatte.

Klimaendringer

Manglende tiltak for å bekjempe klimaendringer vil gi vidtrekkende negative konsekvenser på naturen og samfunnsutviklingen. Dårligere forhold for matproduksjon, knapphet på vann, ekstremvær og økning i havnivået er effekter av klimaendringer som vil påføre verdenssamfunnet store belastninger. Tilvekst av skog og fangst av CO2 ved energiproduksjon kombinert med innføring av fornybare energikilder er kritiske virkemidler for å stabilisere temperaturøkningen. 

Som følge av finanskrisen i 2008 har folk mistet tillitten til myndigheters økonomiske politikk. Omfanget og dybden av krisen, den langsomme bedringen, og de urealistiske forventningene til at systemene kunne motvirke krisen har ført oss inn i denne situasjonen. Spesielt unge er usikre på om det vil nyte godt av etablerte velferdsordninger i framtiden, f eks pensjons- og helsetilbud.  

Manglende verdisyn

Ledere i mange land mangler verdisyn som tjener fellesskapets beste. Det er i første rekke folk i Sør-Amerika og i Afrika sør for Sahara som oppfatter dette som en trussel. Det mest åpenbare er korrupte ledere som tilgodeser seg selv, sin familie og venner på bekostning av folk flest. Men også fraværet av visjoner, bred involvering og langsiktige, kunnskapsbaserte løsninger hos statsledere, oppfattes som en risiko for utviklingen.  

Det har skjedd en eksplosjon av middelklassen i Asia. I dag regnes denne gruppen å være på 500 millioner. Antallet vil mer enn tredobles på sju år og stiger til 1,7 milliarder innen 2020. Med økt forbruk, øker de miljømessige utfordringer. I 2010 var forbruket av elektrisitet per person i USA mer enn fire ganger høyere enn i Kina. Sammenligner man med India er tallet over tjue. De siste års problemer med luftforurensninger i Kina har gitt oss et forvarsel på ulempene med velstandsøkningen.

Urbanisering

Antallet store byer i verden, de over 15 millioner innbyggere, øker. Samtidig foregår en urbanisering. Man antar at minst 70 % av verdens befolkning bor i byer innen 2050. Velfungerende byer fungerer som sentra for innovasjon, verdiskapning og utvikler en sjel som fellesskapet nyter godt av. Med den raske urbaniseringen, er det en stor utfordring å få til en slik positiv utvikling. Detroit, som var ensidig avhengig av bilindustrien, viser hvor viktig det er å bygge byer som hviler på en variert økonomisk plattform, er robust og har tilpasningsevne ovenfor endringer i samfunnet.     

På tiende plass i undersøkelsen ligger trusselen fra den økende graden av spredning av misvisende informasjon. Et ferskt eksempel er terrorhandlingen under Boston maraton, der ble sosiale medier brukt til feilaktig å utpeke en student som gjerningsmann.

Sammensatt trusselbilde

Verden står ovenfor et sammensatt og omskiftelig trusselbilde. Endimensjonale konfliktlinjer er erstattet med komplekse, regionale og globale sikkerhetsutfordringer. Utviklingen stiller store krav til kunnskap og klokskap hos våre ledere. Framtidens politiske løsninger bør være mer helhets- og fellesskapstenkende enn dagens. 

Også publisert i Nordlys

Framsenterets kronikkserie

Stikkord: