Feltarbeidet å fastland er i full gang, blant annet for å finne ut hvordan lauvmakken oppfører seg. Dette bildet er fra feltarbeid sommeren 2009. Forsker ved NINA, Jane Uhd Jepsen sammen mastergradsstudent Ole Petter Vindstad fra Universitet i Tromsø og professor Joseph S. Elkinton studerer avspist bjørkeskog ved Skogsfjordvannet på Ringvassøy i Troms. Foto: Helge M. Markusson, Framsenteret.
Professor Rolf Anker Ims ved Universitetet i Tromsø leder flaggskipet “Klimaeffekter på terrestre økosystemer, landskap, samfunn og urfolk, ” eller “klimaendringer på land” som benyttes som kortbetegnelse. Ims forteller om flaggskipets deltagelse i Nordic Centre of Excellence: How to preserve the tundra in a warming climate.
I samarbeid med finske kolleger skal det etableres eksperimentområdet på finsk og norsk side av riksgrensen i Finnmark/finsk lappland for å undersøke hvordan beitedyr kan påvirke gjenvekst av skog etter de store målerutbruddene i denne regionen. Reindriften i de to landene er såpass forskjellige at det gir en interessant kontrast.
Hogstforsøk
Lauvmakken har hatt fest flere år etter hverandre, noe som har ført til at bjørka har blitt så forstyrret at den har gått i svart. I samarbeid med Finnmarkseiendommen gjøres det hogstforsøk for å se på om skjøtsel av skogen etter målerangrepene (lauvmakken) kan fremme gjenvekst.
Observatorier
En milepæl i flaggskipet “klimaendringer på land” vil bli opprettelsen av KOAT – Klimaøkologiske observatorier for arktisk tundra. Bakgrunnen er at svært mye av klimaeffektforskningen baserer seg på tidsserier av klima-, økosystem – og samfunnsdata som i større grad kan settes i sammenheng. Det er imidlertid ofte problematisk å kople slike dataserier fordi de er generert av separate overvåkningsprogrammer med ulike formål og representasjon i tid og rom.
Nå skal det etableres klimaøkologiske observasjonssystemer som kontinuerlig leverer data om hvordan økosystemers reagerer på klimaendringer. Dette skal danne grunnlaget for forvaltning av landområder og økosystemer med stor sårbarhet for klimaendringer. Arbeidet med å utvikle, drifte og utnytte data og resultater fra observasjonssystemene skal også resultere i viktige funksjoner som knutepunkt for fler – og tverrfaglig samarbeid i flaggskipet.
To felt-team skal i løpet av sommeren besøke henholdsvis Kolahalvøya og Kaninhalvøya i Russland for innledende undersøkelser. KOAT har nemlig ambisjoner om å innlemme Russiske lokaliteter.