To sentrale spørsmål er om fiskebestander i det hele tatt vil kunne bevege seg inn i selve Polbassenget og videre nord til området utenfor 200-milsgrensene, og om hvor raskt dette eventuelt vil kunne skje. Foto: Nofima. Frontfoto: Angelika Renner.
Av Alf Håkon Hoel, fiskeriråd, ambassaden Washington DC, og Randi Ingvaldsen, seniorforsker, Havforskningsinstituttet
16 juli 2015 undertegnet de fem kyststatene i Polhavet – Norge, Russland, USA, Canada og Danmark/Grønland – en erklæring mot uregulert fiske i Polhavet. Det foregår ikke noe kommersielt fiske i Polhavet i dag, og det er lite som tyder på at det vil kunne skje de nærmeste årene. At de fem statene avstår fra å la egne fartøy fiske i området nord for 200-milsgrensene i Polhavet før et forvaltningsregime er på plass, har således med en forventet, mulig utvikling i fremtiden å gjøre.
Mange har spekulert i om den globale oppvarmingen og redusert isdekke i Polhavet vil få fiskebestander lenger sør til å bevege seg inn i Polhavet og videre nordover. Midt i selve polbassenget er det et område utenfor 200-milsgrensene på 2,8 millioner km2. I den europeiske sektoren her har Den nordøstatlantiske fiskerikommisjonen (NEAFC) mandat til å forvalte, men i resten av dette området er det ikke noe forvaltningsarrangement. De fem kyststatene og EU, Island, Japan, Kina og Sør-Korea har for tiden drøftelser om behovet for dette.
To sentrale spørsmål her er derfor a) om fiskebestander i det hele tatt vil kunne bevege seg inn i selve Polbassenget og videre nord til området utenfor 200-milsgrensene, og b) hvor raskt dette eventuelt vil kunne skje. Begge spørsmålene unndrar seg lettvinte svar. Men noen pekepinner kan vi gi.
For det første, marine økosystemer er gjenstand for store, naturlige svingninger. Fiskebestanders størrelse og geografiske utbredelse endrer seg i takt med slike svingninger. Menneskelig påvirkning påvirker fiskebestander ytterligere, blant annet gjennom fiske.
For det andre, menneskeskapte klimaendringer kommer i tillegg til naturlige klimavariasjoner. Redusert isdekke i Polhavet og randhavene rundt (som Barentshavet), settes i sammenheng med dette. Redusert isdekke sommerstid gir større leveområder for fiskebestandene. Eksempelvis har de isdekkede områdene i Barentshavet blitt redusert med nesten 50% (omkring 200.000 km2),siden slutten av 1990-tallet. Mesteparten av Barentshavet er nå isfritt hver sommer.
Det globale bildet er at som en følge av oppvarming ekspanderer eller flytter fiskebestander til høyere breddegrader. Dette har med en rekke forhold å gjøre, blant annet mattilgang og vanntemperaturer. Det er gjort beregninger som antyder at fiskebestander beveger seg ca 40 km per tiår mot høyere breddegrader. Dette er et gjennomsnittstall – det er store variasjoner mellom ulike beregninger og regioner. Dessuten er det store forskjeller mellom ulike arter, fordi deres evne til å tilpasse seg endinger i omgivelsene er ulike. Visse forhold må ligge til rette for at en fiskebestand skal bevege seg inn i et nytt område. Eksempelvis vil bunnfisk som torsk holde seg på grunne havområder og vil således ikke gå langt innover i Polbassenget som er svært dypt. Pelagiske bestander vil kunne gjøre det, dersom de finner mat, avstanden til gyteområder ikke er for stor og vanntemperturene er gunstige.
For det tredje, bestandsstørrelse er en viktig faktor her. Store bestander trenger mye mat og derfor store leveområder, og ved oppvarming ekspanderer de gjerne nordover. I randhavene rundt Polbassenget har en nå generelt svært store fiskebestander, som pollock i Beringhavet og torsk i Barentshavet. Både for torsk i Barentshavet og makrell i Norskehavet er bestandsstørrelsen en viktig forklaring på den store geografiske utbredelsen disse bestandene nå har.
For det fjerde, når det gjelder Polhavet spesielt, er det høyst uklart om det vil bli nok mat til at fisk kan leve der selv om isen forsvinner om sommeren. Smeltevannet som oppstår når isen smelter blir liggende som et tynt lag i overflaten med liten vertikal blanding med havet under. Næringen som er tilgjengelig for biologisk produksjon og vekst er derfor begrenset og brukes raskt opp. Selv om den biologiske produksjonen vil kunne øke når isen forsvinner, er det ikke sikkert det gir nok næring til at fisk vil gå der for å beite.
Erklæringen mellom de fem kyststatene fra juli ifjor peker også på betydningen av mer og bedre kunnskap om disse spørsmålene, ved at det tas initiativ til et forsknings- og overvåkningsprogram for selve Polbassenget. Dette er også de fem nykommerne i polhavsprosessen enig i. Et forskermøte med deltakelse fra alle ti parter i Tromsø til høsten skal utarbeide en forskningsplan.
Gode svar på spørsmål rundt tilstanden i marine økosystemer og utbredelsen av fiskeressurser er av grunnleggende betydning for å sikre en god forvaltning av ressursene. For å være i forkant av en utvikling der levende marine ressurser utvider sine leveområder nordover, må vi legge til rette for at også forskning og overvåkning beveger seg nordover.
Publiseres på papir i FiskeribladetFiskaren 20. mai 2016.