Vi kan oppnå en vinn-vinn situasjon hvis vi har grønne hansker på når vi dyrker den blå åkeren.Taredyrking for opptak av CO2 fra atmosfæren samtidig som taren kan nyttes til fór og biodrivstoff er et eksempel på hva som kan gjøres, skriver artikkelforfatteren. Foto: NIVA. Fronfoto: Kjartad Mæstad, Havforskningsinstituttet.
Av Jan-Gunnar Winther, direktør Norsk Polarinstitutt
Havet er enormt stort. Så stort at hvis vi deler opp verdenshavene i 7,3 milliarder like store deler ville hver eneste verdensborger få et volum som er 1 x 1 km i utstrekning og med 200 meters dybde. Havet rommer enorme ressurser som verdens befolkning i større og større grad kommer til å ta i bruk. Overordnet dreier god forvaltning av havet seg om matsikkerhet og bærekraftig ressursutnyttelse. Det blir avgjørende at havet forvaltes bærekraftig og robust med et langt tidsperspektiv. Kommende generasjoner vil trenge et verdenshav som er ved god helse. For tiden staker eksperter og myndigheter ut kursen for framtidens forvaltning av havets mange skatter. Hvilke ingredienser trengs for å få en god rett fra havet?
Blå økonomi, blå åker, sirkulær bioøkonomi – kjært barn har mange navn. En havsatsing bør romme to farger, blått og grønt. Blå vekst som en del av et grønt skifte er mulig. Miljøvennlige løsninger kan øke avkastningen innen blå sektor. Vi kan oppnå en vinn-vinn situasjon hvis vi har grønne hansker på når vi dyrker den blå åkeren. Eksempler er offshore vindkraft og miljøvennlig skipsfart. Taredyrking for opptak av CO2 fra atmosfæren samtidig som taren kan nyttes til fór og biodrivstoff er et annet. I tillegg må dagens miljøutfordringer i havbruksnæringen løses, blant annet sykdom, arealbruk og forurensning.
En annen ingrediens er perspektivet om matsikkerhet. Det er nettopp våre rene og rike havområder i nord som antas å bli enda mer produktive i en verden hvor andre kommer til å slite, ikke minst pga. klimaendringer og forurensninger. Høsting fra norske havområder må derfor ses i en global sammenheng. Hvis verden møter en situasjon hvor det blir underskudd på biomasse, bør man tilstrebe å benytte biomassen til produkter med høyere verdiskaping som til mat og fôr, kjemikalier og materialer. Det er også et stort potensial for økt bearbeiding og videreforedling fra fiskerisektoren. Å ha eierskap til knapphetsressurser gir fortrinn, men stiller også store krav til ansvarlighet. Gjør vi dette godt, oppnår vi også en internasjonal politisk avkastning.
Nordområdene rammes nå av en historisk oppvarming som vi rett og slett ikke har noe sammenligningsgrunnlag til å fullt ut forstå effektene av. Snøkrabben kan tjene som et eksempel her. Fra 2013 til 2015 gikk fangst av denne arten i Barentshavet opp med en faktor 50. Marinbiologer antyder at fangsttallene kan gå opp mot 100 000 tonn innen ti år. Med dagens markedsverdi som er fem ganger over torsken, kan snøkrabben gi en avkastning som tilsvarer halvparten av dagens torskefiske innen ti år. Milliarder er bokstavelig i ferd med å krabbe inn i norske havområder pga. klimaendringene. I framtiden vil flere lignende eksempler finne sted. For å ta kloke samfunnsbeslutninger som leder til verdiskapning må vi derfor forstå effektene av klimaendringer. Klimakunnskap er gull verdt.
Forskning, innovasjon og bruk av ny teknologi vil utgjøre en nøkkel til framtidig suksess. Dette er samfunnsmessige kostbare investeringer, men de gir god avkastning på lengre sikt. Norske kompetansefortrinn som kan nyttes til økt verdiskapning fra havet står i kø: bioteknologi, havbruk, bioprospektering, maritim, off-shore, sub-sea teknologi og havforvaltning. En norsk havsatsing bør ha et tematisk bredt tilslag og samtidig henge sammen – mange puslebrikker må settes sammen til et hele. Tunge fagmiljøer i Bergen, Bodø, Oslo, Stavanger, Tromsø og Trondheim må søke sammen i en nasjonal dugnad.
Slik vi oppfatter verdensrommet i tre dimensjoner, bør vi tenke på havet som et rom. Havrommet. Spissformulert kan man si at vi så langt bare har skummet fløten av havets ressurser og at verdens behov for mat og proteiner i dette århundret krever en mer sofistikert tilnærming. Landarealene i Norge er bedre utnyttet enn norske farvann der det høstes kun én prosent av den totale biomassen som produseres. Ved å høste eller dyrke lenger ned i næringskjeden kan vi øke tilgangen og uttaket på biomasse betydelig. Bare produksjonen av krill og raudåte i våre farvann utgjør fire til åtte ganger mer enn verdens totale fangst av fisk. I Antarktis er bestanden av krill estimert til å være 3-500 millioner tonn. Høster man 5 % av den, vil det være en faktor 15-25 over dagens fangst av torsk i Barentshavet.
Det er liten tvil om at havet vil få økt betydning for høsting og verdiskapning i framtiden. Norge har de beste forutsetningene for å lykkes. Kanskje står vi ovenfor et nytt kapittel i utviklingen av vår nasjon? Det 21. århundre kan bli stående i det blå-grønnes tegn.
Publisert i Aftenposten