Bestandsmålet for kortnebbgås er nådd, hva nå?

gås2_650x433.jpg

Foto/fronfoto: Ingunn M. Tombre, NINA.

Av Ingunn M. Tombre, seniorforsker NINA, Ove Martin Gundersen, prosjektleder Norges Bondelag. Einar Eythórsson, seniorforsker NIKU og Jesper Madsen, professor Aarhus Universitet.

Kortnebbgjess som raster i Nord-Trøndelag og i Vesterålen vår og høst har en internasjonal forvaltningsplan. Hovedmålet er å forvalte en bærekraftig bestand og at konflikter med landbruksinteresser og beiteskader på Svalbard reduseres. Sistnevnte antas å ha en sammenheng med antall gjess i bestanden, og de fire landene som huser kortnebbgjess gjennom året (Norge, Danmark, Nederland og Belgia) er enige om at bestanden kan reguleres i antall gjennom tradisjonell høstjakt i Norge og Danmark. Det er også enighet om at bestanden skal ligge på rundt 60 000 individer.

Fortløpende overvåking og forskning er en del av den internasjonale planprosessen, og modelleringer som blant annet baseres på antall gjess, forhold på hekkeplassen (snødekke og temperatur), samt antall fellinger foregående år og aldersfordeling i jaktuttaket og bestanden gjennomføres årlig. Modellene gir prediksjoner om hvor stor andel som kan jaktes for å nå/ligge på bestandsmålet, og nye registreringer inngår fortløpende slik at modellene til enhver tid er basert på oppdaterte tall.

For å redusere kortnebbgåsbestanden til det fastsatte målet på ca. 60 000 gjess, har en i jaktområder på Jylland i Danmark, i Nord-Trøndelag og i Vesterålen på flere steder planlagt og tilrettelagt for jakt for å maksimere uttaket av gjess. En kombinasjon av teiger med jakt og friområder uten jakt har vist seg å være en effektiv tilrettelegging. Poenget er å få gjessene til å være i området lengre slik at en får flere fellingsmuligheter. Dette prinsippet ble også etterfulgt i Danmark da miljømyndighetene besluttet å forlenge jaktsesongen i 2014. Det ble åpnet for gåsejakt ut hele januar i 2015, noe som hadde en umiddelbar effekt på bestanden.

I begynnelsen av mai dette år ble det som vanlig gjennomført tellinger langs hele trekkruten for kortnebbgjess. Tellingene er koordinert og starter samtidig, og for Trøndelag sin del betyr dette også at tellingen gjøres om dagen når de fleste gjessene er på hvileplassene i fjæra og lar seg lettere telle. Registreringene gjøres systematisk. Det samlede antallet ble talt til 59 000 gjess. Det var noe overraskende for oss at effekten av økt jakt hadde hatt slik umiddelbar effekt, da bestanden høsten før var på nærmere 74 000 gjess- Men når vi la sammen fellingstallene i Danmark og Norge, den gjennomsnittlige naturlige dødeligheten gjennom vinteren/tidlig vår og dødelighet som skylder skadeskyting ender vi opp på nesten samme nivå.

Vi har forstått det slik at flere tviler på dette tallet. Til tross for sammenlignbar telle-metode i alle årene og forankring i lokal kunnskap om gjessenes arealbruk, og ekstra leting på nye plasser denne sesongen, oppfattes ikke dette bestandstallet som riktig av mange. Vi tror at en årsak til dette kan være denne; gjessene har sine favorittsteder om våren når de beiter i eng og nysådd kornåker. Vi registrerer at de mest populære plassene blir massivt besøkt selv når antallet gjess er redusert. Antakelig må bestandsnivået være betydelig lavere om de mest belastede gårdbrukerne skal merke noen effekt. Det antas at det vil være mer perifere områder som merker denne effekten først, og dette registrerte vi også denne våren. En vår med lite spillkorn i stubbåker er også en utfordring for gårdbrukerne da gjessene går tidlig over på arealer der de gjør mer skade.

Bestandsmålet er altså nådd. Hva nå? Det er to elementer i dette. Det ene er at så lenge bestanden ligger rundt 60 000 må vi forholde oss til jaktkvoter. I forvaltningsplanen er Norge og Danmark enige om å fordele kvoten på henholdsvis 30:70, basert på tidligere fellingsstatistikk i de to landene. I 2015 ligger anbefalingen på 6700 fellinger, noe som gir 2000 gjess for Norge og 4700 for Danmark. I Danmark betyr dette en betydelig reduksjon i forhold til tidligere jakt, mens det i Norge vil være noe over det antallet som er felt de siste par år. I praksis vil årets jakt på kortnebbgås i Norge antakelig ikke bli påvirket i særlig grad, men miljøvernmyndighetene ønsker at fellinger rapporteres slik at vi vet hvor vi ligger i forhold til kvoten.

Et annet element i det faktum at vi er ved bestandsmålet er at det er viktig at dette gjenspeiles i de lokale tiltak for å begrense skadeomfanget om våren. Det finnes i dag en ordning som gjør at gårdbrukere kan søke om midler slik at noe av de negative effektene av gjessene reduseres. For de mest belastede gårdbrukerne er ikke dette et godt alternativ da skadene er betydelig større enn det som tilbys av midler. Det er derfor bra at landbruksavdelingen ser disse utfordringene og ønsker å diskutere dette både med grunneierne og forskere. Vi fra vår side bidrar gjerne med våre kompetanse slik at vi finner gode løsninger til at midlene fordeles så rettferdig som mulig. Det er bra om gårdbrukerne selv kommer med forslag til løsninger slik at vi sammen kan bidra til en reduksjon i konflikten.

Framsenterets kronikkserie