Observasjonssystemet KOAT vil baseres på en moderne økosystemtilnærming. Foto: Geir Vie.
-Den arktiske tundraen representerer et av de største natursystemene på kloden. Tundraen huser store, og fremdeles for det meste uberørte, villmarksområder med et unikt biologisk mangfold og økosystemfunksjoner som bidrar til å regulere det globale klimaet. Men i klimaendringenes tidsalder står både dette mangfoldet og disse viktige funksjonene i fare.
Det forteller professor Rolf Anker Ims. I tillegg til å være ansatt ved Universitetet i Tromsø er Ims leder for Framsenterets flaggskip “Klimaeffekter på terrestre økosystemer, landskap, samfunn og urfolk.”
Arter kan dø ut
Arktiske arter vil kunne komme til å dø ut etter hvert som deres livsbetingelser forsvinner i et varmere klima. Samtidig forventes at de erstattes av sørlige arter som kan få helt andre funksjoner i økosystemet. Begge deler kan føre til at viktige næringskjeder i økosystemet vil bryte sammen, noe som kan ha konsekvenser for naturressurser lokalt og klimasystemet regionalt og globalt, blant annet gjennom mekanismer som forventes å virke forsterkende på endringene.
-I utviklingen av et nytt klima i det endringstempoet klimaforskerne nå forutsier, vil det kunne skapes helt nye økosystemer i nordområdene med egenskaper som foreløpig er ukjent for vitenskapen. Dette medfører naturligvis store utfordringer både for forskning og forvaltning. Dagen kunnskap og prediksjonsmodeller vil simpelthen ikke strekke til, forteller Ims.
Observasjonssystem
Han understreker at det i en slik situasjon blir det spesielt viktig å etablere gode observasjonssystemer som gir kunnskap om klimaendringenes mange konsekvenser for økosystemene i ”sann tid”.
-Problemet er imidlertid at det knapt finnes slike observasjonssystemer. Sånt sette er tundraen nærmest et blankt kart. Det er virkelig et paradoks at mangelen på adekvate observasjonssystemer er størst i et natursystem hvor klimaendringene og deres konsekvenser forventes å bli størst i en global sammenheng. Det er dette som har motivert planleggingen av KOAT, forteller Ims.
KOAT er en forkortelse for Klimaøkologisk observatorium for artkisk tundra.
Mottiltak
KOAT fokuserer særlig på de deler av økosystemet som kan gjøres gjenstand for forvaltningstiltak slik at spesielt uheldige konsekvenser av klimaendringene kan motvirkes. Observasjonssystemet vil inkludere rutiner for å involvere lokale samfunn, beslutningstakere og forvaltere på ulike nivåer. Det legges også opp til en betydelig formidlingsaktivitet med lokale, nasjonale og internasjonale målgrupper.
-Klimaendringene på tundraen vil kunne gi noen av de tydeligste og tidligste eksemplene på hva som vil bli konsekvenser for mennesker og natur helt generelt. Derfor er det viktig at dette formidles raskt og effektivt, understreker Ims.
Svalbard og Finnmark
Plandokumentet for KOAT detaljerer hvordan observasjonssystemet bør etableres på Svalbard og Varangerhalvøya i Finnmark. Begge disse stedene har på hver sine måte utmerkede forutsetninger for å gi kunnskap om klimaendringene. For tundraøkosystemet på Svalbard som ligger i den høyarktiske klimasonen, forventes oppvarming å bli spesielt stor.
Økosystemet er her, ifølge rapporten, såpass enkelt at årsakssammenhengene forventes å bli særlig tydelige. Varangerhalvøya, som på sin side er den eneste delen av fastlands-Norge som ligger i arktiske klimasonen, er særlig velegnet for å belyse de mange effekter klimaendringene vil kunne ha i grensesonen mot mer sørlige økosystemer. Skoggrenseendringer, gjengroing og effekter av innvanding av sørlige arter er eksempler.
Varangerhalvøya er den eneste delen av fastlands-Norge som ligger i arktiske klimasonen og er særlig velegnet for å belyse de mange effekter klimaendringene vil kunne ha i grensesonen mot mer sørlige økosystemer. Foto: Geir Vie.
-Varangerhalvøya som er mer befolket enn de fleste andre områder i Arktisk, vil i internasjonal sammenheng også kunne eksemplifisere mange av de utfordringene miljøforvaltningen vil måtte hanskes med etter hvert som Arktis vil bli mer befolket i framtida, sier Rolf Anker Ims.
Samarbeid
I tillegg til å etablere observasjonssystemet på disse to lokalitetene i norsk Arktis inneholder KOAT-planene initiativer for et utstrakt pan-arktisk samarbeid, blant annet med ambisjoner om etablering av ”søsterobservatorier” på den omfattende russiske tundraen.
-Vi mener KOAT, med sin omfattende vitenskaplige økosystemtilnærming og med en eksplisitt innebygget forvaltningsdimensjon, vil bli helt banebrytende i en internasjonal sammenheng. KOAT vil således bidra sterkt til Framsenterets ambisjon om å gjøre Norge til den beste forvalter av miljøet i nordområdene, avslutter professor Rolf Anker Ims.
Utkastet til KOAT-planen skal nå kvalitetssikres av et internasjonalt fagpanel administrert av Norges forskningsråd.
:fakta
KOAT:
Klimaøkologisk observasjonssystem for Arktisk Tundra
- I forbindelse med åpningen av Framsenteret høsten 2010 hadde forskningsminister Tora Åsland med seg en øremerket bevilgning til planlegging av et ”Klimaøkologisk Observasjonssystem for Arktisk Tundra (KOAT)”.
- Universitetet i Tromsø ga også en betydelig bevilgning til dette planarbeidet, og sammen med universitetsfolk har 23 forskere fra NINA, Polarinstituttet, UNIS og Meteorologisk institutt skrevet et utkast til 170 siders plandokument (bildet over) som nå foreligger.
- I planleggingsarbeidet har forskerne også mottatt mange viktige innspill fra internasjonale forskere i en egen workshopserie arrangert i Tromsø på sentrale temaer for observasjonssystemet.
Kontakt: Rolf A. Ims