Rune Storvold ved instrumentrommet i dronen CryoWing Mk II på NORUT. (Foto: Arnfinn Christensen, forskning.no).Frontfoto: Dronen CryoWing lander vanligvis under manuell kontroll. (Foto: Torbjørn Houge, NORUT)

Av Skjalg Fjellheim, Norut

– Norske FoU-miljøer er allerede ledende innenfor arktisk teknologi, deriblant bruk av mindre droner til forskning. Bruk av droner i Arktisk innebærer liten risiko for annen aktivitet. Dronenes sensorkapasitet er i rask utvikling og gjør dem til et ypperlig verktøy for å løse arktiske utfordringer innen miljøovervåkning, industriutvikling og søk og redning over de store havområdene i nord.

Dette sier seniorforsker Rune Storvold i Norut, som er medlem i Teknologirådets ekspertgruppe og leder av Arktisk Råds AMAP ekspertgruppe på ubemannede fly, sammen med en representant fra det amerikanske luftfartstilsynet.

Droner kan altså bli et viktig redskap for søk og redning, samt overvåking av is, farvann og miljø.

Norske myndigheter oppfordres nå til å ta en lederrolle for å få i stand en arktisk avtale om bruken.

Video på Fram Shorts: Slik bruker forskerne droner for å måle albedoeffekten i Arktis

– Uten å integrere droner inn i luftrommet er det ikke mulig å bruke droner i Arktis utenfor synsvidde. I dag må man søke om tillatelse minimum 3 måneder i forveien og dette gjelder kun over norsk territorium. Andre land, deriblant USA, Canada og Russland, har andre krav, og dette begrenser bruken av droner på tvers av det arktiske bassenget. Slik sett er det i dag vanskelig å drive rutineoperasjoner eller søk og redning med ubemannede fly, sier Storvold.

Teknologirådets ekspertgruppe mener internasjonalt samarbeid er viktig og nødvendig, og Arktisk Råd bør spille en viktig rolle med tanke på å få til et avtaleverk som kan regulere bruken av droner til forskning, søk og redning i luftrommet over Arktis.

Teknologirådet er et uavhengig norsk organ for teknologivurderinger, som ble opprettet av Stortinget i 1999.

Ekspertgruppens anbefaling kan du laste ned på denne siden (pdf).