Foto: Samarbeidet under COPOL er et godt eksempel på hva institusjonene ved Polarmiljøsenteret var i stand til å gjøre under det internasjonale polaråret, IPY. Foto: Geir Wing Gabrielsen, Norsk Polarinstitutt.
Av Helge M. Markusson, mediekontakt Polarmiljøsenteret AS
I september 2010 åpner det nye senteret for forskning på klima og miljø i Tromsø. Senterets forskningsprogram vil sørge for videreføring av det viktige samarbeidet som ble skapt under det internasjonale polaråret – IPY – og det vil bety ei samling av forskningsinstitusjoner vi aldri tidligere har sett i nordområdene.
Dannelsen av det nye senteret kan ses på som svaret på mange utfordringer som er gitt fra ulike hold. I del to av nordområdemeldinga, som ble lagt fram av statsminister Jens Stoltenberg og fire av hans statsråder i mars i fjor, ble det nye senteret lansert som en del av nordområdestrategien. Ved å utvide det eksisterende Polarmiljøsenteret, både fysisk, deltagermessig og i form av nye forskningsprogrammer ønsker regjeringa at det nye senteret skal bli et internasjonalt ledende forskingssenter på klima og miljø i nordområdene.
Skjerpede krav
I år har Norges forskingsråd kommet med skjerpede krav overfor norske forskningsinstitusjoner. Det betyr at institusjonene må ta tydeligere ansvar for egen utvikling. De må selv bidra til de strategiske målene, for eksempel ved å sikre at viktige fagområder holdes ved like og videreutvikles ved hjelp av rekruttering og strategiske satsinger. I klartekst betyr det enkelt og greit at skal forskerne fortsatt få penger til å forske så må de fortelle hva de skal forske på, hvorfor og hvordan. Hvis ikke kommer det ikke penger. Uten penger blir det fint lite forskning. Det er denne utfordringen de som arbeider med å skape det nye senteret har fått, og tatt i mot. Tradisjonelt er forskningsaktivitet noe man forbinder med lange tidsserier. Det betyr ikke at planlegginga av slik aktivitet, og den praktiske gjennomføringa for å få opp en infrastruktur rundt, trenger å ha de samme tidsrammer.
Kravene fra departementene var klare. I løpet av et drøyt år må forskerne nominere, prioritere og velge hva de skulle forske på, og hvem som skulle være med. Det er dette det nye senteret dreier seg om: det sterke forskningsmiljøet med sentrum i Polarmiljøsenteret i Tromsø skal bli enda sterkere. For å klare det inviteres andre sterke forskningsinstitusjoner med.
For å bruke en fotballmetafor: vi er allerede gode, men vi forsterker og utfyller et allerede sterkt lag med nye spillere for å bli best.
I dag består Polarmiljøsenteret av Norsk Polarinstitutt, Akvaplan-niva, Norsk institutt for naturforskning, Norsk institutt for luftforskning, Norsk institutt for kulturminneforskning, Norges geologiske undersøkelse, Statens strålevern, Statens kartverk og Kystverket. I tillegg holder en del andre sekretariat og bedrifter til i senteret.
Nye partnere
I juni bestemmer Miljøverndepartementet hvem som blir de nye spillerne. Det er ei beslutning som tas på et forskningsfaglig grunnlag. Om lag 15 institusjoner har til nå meldt sin interesse for å delta i de fem flaggskipene som er nedfelt av en faglig bredt sammensatt referansegruppe. Allerede er det klart at Havforskningsinstituttet, Universitetet i Tromsø, NORUT og Nofima blir noen av de nye partnerne i Senter for klima og miljø.
Forskerne skal samle sine krefter om disse flaggskipene:
- Havisen i polhavet, teknologi og avtaleverk. Det som skjer i havisen i Arktis er en av de største klimarelaterte endringene verden står overfor, med betydning for den globale klimautviklinga.
- Effekter av klimaendringer på fjord- og kystøkologi i nord. Endringene i klima vil påvirke de fysiske forhold på flere måter. Det vil ha stor betydning i både fjord- og kyststrøk.
- Havforsuring og økosystemer i nordlige farvann. Økt forurensing vil kunne få store effekter på det marine økosystemet. Kunnskapen om havforsuring er i dag mangelfull og derfor et viktig forskningsområde framover.
- Effekter av klimaendringer på terrestre økosystemer, landskap, samfunn og urfolk Klimarelaterte endringer vil ha stor samfunnsmessig relevans, blant annet i forhold til jordbruk, skogbruk, reindrift, artsforvaltning, områdevern og friluftsliv.
- Miljøgifter – effekter på økosystemer og helse. Det er fortsatt store kunnskapshull knyttet til spredning og effekter av miljøgifter. Klimaendringene forsterker behovet for ny kunnskap. Det er ikke sagt at det er bare dette det skal forskes på. I tillegg kommer institusjonenes eksisterende aktivitet, og det kan bli aktuelt å lansere nye felles forskningsprogram.
Viderefører IPY
IPY I juni avsluttes det internasjonale polaråret 2007-2008 (IPY) offisielt med en større konferanse i Oslo. Med 160 godkjente forskningsprosjekter satt sammen ut fra ideene til forskere i fra over 60 land representerer Polaråret et internasjonalt tverrfaglig løft som ble større enn forventet. Det slås fast i en rapport utarbeidet av Det internasjonale forskningsråd (ICSU) og Den meteorologiske verdensorganisasjonen (WMO). 22 av prosjektene har hatt deltagelse fra Polarmiljøsenteret i Tromsø. Dette har skapt internasjonal anerkjennelse. I lys av dette er etableringa av et nytt senter for klima og miljø et strategisk riktig valg.
Ei storstilt samling av de viktigste og beste forskerne skal gi konkurransekraft til å få forskningsmidler, i form av reine penger og andre ressurser, nordover og på den måten sørge for å legge til rette for et internasjonalt ledende senter på forskning på klima og miljø i nordområdene.
Tidligere kronikker:
23. april 2010: Godfroid Jacques: Nytt senter gir unik mulighet til å bidra
14. april 2010: Arvid Hallén: Nordområdeforskningen i endring
6. april 2010: Jan-Gunnar Winther: Nansen-Amundsenåret 2010
8. mars 2010: Gunnar Jordfald og Inge Jan Henjesand: Kan hente hjem mer EU-forskning
4. mars 2010, Lars Fause: Svalbardtraktaten – 90 år og like aktuell
1. februar 2010, Helga Pedersen og Arne L. Haugen: Steinrike nordområder
27. januar 2010, Nalan Koc og Jan-Gunnar Winther: Klima, vi er på rett spor
22. januar 2010, Salve Dahle og Reinhold Fieler: Navet i nordområdepolitikken
20. januar 2010, Jan Gunnar Winther: Blått polhav?
