Mens det for 60 år siden kunne være seks-syv forskjellige skadelige stoffer i menneskekroppen, finner man nå mellom 200 og 400.
Vi blir hva vi gjør og spiser i vår syntetiske hverdag. Om mulig bør vi påvirke oss selv, men i hvert fall våre etterkommere, til å tenke gjennom hva vi får inn i oss, sier Eldbjørg Heimstad, Foto: Helge M. Markusson, Framsenteret. Frontillustrasjon: Belllona.
Artikkel i Aftenposten, publisert 21. november 2014:
Hver for seg trenger de ikke være farlige, men summen kan gi uante konsekvenser. Du finner miljøgift i kosmetikken du smører på deg og i innpakningspapiret til maten du spiser. I plasten, klærne og skoene du bruker, i malingen på soverommet, i barnas leker og i luften du puster inn.
Og det finnes gamle syndere som kvikksølv, PCB, DDT og andre plantevernmidler og tungmetaller. Veien inn i kroppen vår finner de via maten, luften, det vi drikker, det vi smører på oss og det vi omgir oss med.
– Vi blir hva vi gjør og spiser i vår syntetiske hverdag. Om mulig bør vi påvirke oss selv, men i hvert fall våre etterkommere, til å tenke gjennom hva vi får inn i oss, sier Eldbjørg Heimstad, som er forskningsdirektør for nordområdene ved Norsk institutt for luftforskning (NILU). Hun leder forskningen på miljøgifter ved Framsenteret, der mange institusjoner deltar.
– Vi vet mye om de tradisjonelle miljøgiftene som PCB og DDT. Men industrien ligger foran oss forskere når det gjelder å utvikle nye stoffer som kan være farlige, sier hun.
