I filmen «Tilbake til fremtiden» benyttes en bil for å reise tilbake i tid. På laboratoriet på Framsenteret i Tromsø bruker Paul Eric Aspholm og partnerne hans muslinger, ei diamantsag og mikroskop. Foto: Helge M. Markusson, Framsenteret. Frontfoto: Slik ser levende elvemusling ut når de lever på elvebunnen. Foto: Paul Eric Aspholm, Bioforsk.

Som McFly er Aspholm avhengig av å vite hva som skjedde i fortida for å kunne forstå hva som skjer i dag. Men teknologien er altså ganske mye enklere

-De eldste muslingene her er rundt 200 år gamle, men jeg har vært borti skjell som har passert 300 år, sier Aspholm mens han spenner fast en elvemusling, som er støpt i plass, inn på et stativ. Så starter han motoren som driver ei saktegående diamantsag. På ti minutter har saga skåret muslingen på langs. Så pusses overflata med en smørje med diamanter på 1 mikrometer. Senere skal vi se i mikroskopet.

-Se, nå kan man se årringene helt klart, og vi kan gå tilbake i tid, sier Aspholm mens vi ser på den speilblanke muslingen.

Snitt av en elvemusling. Foto: Paul Eric Aspholm, Bioforsk.

Aspholm, som er naturveileder og forsker ved Bioforsk sin stasjon på Svanhovd i Finnmark, deltar i et av prosjektene som inngår i Framsenterets tverrfaglige forskningsamarbeid om miljøgifters effekter på økosystem og helse. Dette skjer sammen med Akvaplan nina og Bates College (amerikansk universitet) og en rekke andre institusjoner.

Bygger tidsserier

På nordkalotten finnes det tidsserier som er rundt 100 år gamle og som måler for eksempel klima, men de er geografisk begrenset. Et eksempel er ved dem vitenskapelige stasjonen Abisko i Nord-Sverige, der det har vært drevet målinger helt siden 1903. Jo lengre en tidsserie er dess bedre kan man fastslå svingninger. Ved hjelp av elvemusling fra Norge, Sverige, Finland og Russland og kuskjell fra havet bygger nå Aspholm og kolleger opp tidsserier som kan bli dobbel så lang.

– Vi måler tykkelsene på årringene for å se hva som er gode eller dårlige år. Vi går inn i ulike år og tar ut prøver av tungmetaller som er lagret i skallet for å se på mengder og sammensetning.

Paul Eric Aspholm på leiting etter elvemuslinger i ei elv på nordkalotten. Foto: Juho Matti Vuolteenaho.

Gamle

Noen skjell, som elvemuslinger kan bli ufattelig gamle, noe som betyr at vi kan bygge opp serier som starter lenge før det ble startet målinger av noe slag.

-Vi har for eksempel elvemuslinger i 650 elver i Sverige og 450 i Norge. Ved å studere årringene kan vi finne ut hvordan klimaet var i årene bakover i de forskjellige elvene. Eksempelvis var det strenge vintre og uår på starten av 1900-tallet, det ser vi tydelig på årringene. Dermed kan vi med mye større sikkerhet si noe om klimaendringer og forurensing, sier Aspholm.

Kalibrerer

Rundt seg på benkene på laboratoriet på Framsenteret i Tromsø har Aspholm hundrevis av prøver, merket med vassdrag man bare kan drømme om å komme til, og noen man faktisk har slumpet borti. Elvemuslingene blir støpt inn i plast slik at de skal holde seg slik de var da det ble tatt opp av elvene.

– Det fine er at vi kan bruke skall fra naturlig døde muslinger, så behøver vi ikke å avlive individer av denne viktige nøkkelarten.

-Ved å ha så mange prøver fra så mange steder kan vi kalibrere resultatene opp mot hverandre og på den måten luke bort lokale avvik. Eller spesielle ting som har hendt med enkeltindivider. På den måten vil vi etter hvert få mer presise målinger og en bedre forståelse for hva som skjedde. Med dette som grunnlag kan vi bedre spå framtida hvordan klima og forurensning vil utarte seg, sier Aspholm og spenner fast en ny prøve i saga. En ny historie skal åpnes.

Det tar ca. 10 minutter å sage seg gjennom et skjell. Foto: Helge M. Markusson, Framsenteret.

Fakta om elvemusling

• Elvemusling Margaritifera margaritifera, tidligere kalt elveperlemusling, er en art av muslinger i elvemuslingfamilien (Margaritiferidae) i ordenen Unionoida, underklasse Paleoheterodonta.

• Blir 10 – 15 cm lang, opptil 7 cm høy, og har et mørkt, tykt og nærmest nyreformet skall.

• Kan danne perler, og det har vært drevet et intenst fiske på den gjennom århundrer. Skallet har et kraftig utviklet innvendig perlemorlag som tidligere ble en del brukt i perlemorindustrien.

• Er knyttet til laks og ørret ved at larvene til muslingen henger seg på gjellene til ung laks og ørret uten å drepe dem. Til gjengjeld så styrkes immunforsvaret hos laks og ørret som har vært verter for elvemusling.

• I Norge har den vært fredet siden 1993. Foruten perlefiske har også forhold som forsuring, forurensning, utryddelse av laks- og ørretbestander, vassdragsreguleringer og andre fysiske inngrep i tilknytning til vassdragene betydning for levevilkårene til elvemuslingene.

• Norge og Russland har de største bestandene av elvemusling i Europa.

• Elvemusling er internasjonal indikator blant annet i EUs vanndirektiv.

Tilbake til fremtiden

• Tilbake til fremtiden er en film fra 1985 regissert av Robert Zemeckis med Michael J. Fox og Christopher Lloyd som hovedrolleinnehavere.
• I filmen kan de to reise i tid ved hjelp av en modifisert DeLorean DMC-12. For å dra gjennom tiden må man nå 140km/t.

I filmen «Tilbake til fremtiden» benytter Marty McFly en DeLorean DMC-12 for å reise tilbake i tid. Foto: Wikipedia.