Naturvitenskap utgjør en stor del av nordområdefoprskninga, viser en ny rapport. Her er Trond Johansen fra NINA i felt med med havørnunge. Foto: Sveinn-Are Hanssen, NINA. Forsidefoto: Fra forskningstokt i COPOL-programmet på Lance i juli 2009. Foto: Geir Wing Gabrielsen, Norsk Polarinstitutt.

Det viser en undersøkelse gjort på oppdrag av Norges forskningsråd. Rapporten, som ble presentert 10. november i Tromsø på forskningsrådets Nordområdekonferanse, er utarbeidet av Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning – NIFU STEP.

Rapporten viser at Universitetet i Tromsø (UiT) er den klart største bidragsyteren til den vitenskapelige nordområdepubliseringen med en andel på 22 prosent av den nasjonale totalen. På annen plass finner man Universitetet i Bergen med 11 prosent. Universitetsstiftelsen på Svalbard noterer seg med tre prosent.

Instituttene

Fra instituttenes side er det Havforskningsinstituttet som topper med åtte prosent av den totale vitenskapelige nordområdepubliseringen, mens Norsk Polarinstitutt følger etter med seks prosent. Nofima, NGU – Norges geologiske undersøkelse og NINA – Norsk institutt for naturforskning følger på med tre prosent hver.

Tar man med publiseringer fra de øvrige medlemmene i senteret står Framsenteret for over halvparten av den totale norske nordområdeforskingen i 2009.

Politisk vilje

– Det har betydd noe for oss at det har vært politisk vilje for å øke kunnskapsproduksjonen i nordområdene, sier rektor ved Universitetet i Tromsø Jarle Aarbakke.

Seks av ti nordområdeartikler hadde i 2009 utenlandske medforfattere. Og hver tiende internasjonalt publiserte artikkel var norsk.

– Det er helt avgjørende med internasjonalisering og dette må bare forsterkes. Omverden ser på det vi holder på med her i nord og vil være med, sier Aarbakke.

2,7 milliarder

Nord-Norge, inkludert Svalbard, står for den klart største andelen av den vitenskapelige produksjonen på nordområdene med 42 prosent. De totale utgiftene til nordområdeforskningen i 2009 utgjorde vel 2,7 milliarder kroner. Bare 14 prosent av disse midlene ble brukt i foretakssektoren, 38 prosent i instituttsektoren og 42 prosent i universitets- og høgskolesektoren.

Omkring 3100 personer var i 2009 involvert i nordområdeforskning i 2009, og nær 1700 av disse jobbet enten i instituttsektoren eller i UoH-sektoren, relativt likt fordelt. Fagmessig var matematikk/naturvitenskap og teknologiske fag de to klart største fagområdene, fulgt av medisin og samfunnsvitenskap.

Rapporten: Nordområdeforskningen 2009

Denne artikkelen er skrevet av Maja Sojtaric og Helge M. Markusson