Steinrike nordområder

 

Geofysisk feltarbeid i regi av Norges geologiske undersøkelse. Foto: NGU

  Av Helga Pedersen, parlamentarisk leder (Ap), og Arne L. Haugen, medlem av Stortingets næringskomité (Ap)

 

 

Det såkalte fennoskandiske skjold, som består av nordlige deler av Sverige, Finland, Vest-Russland og Nord- Norge, betraktes i dag som Europas viktigste kilde til viktige mineraler og metaller.  Dette gir muligheter for næringsutvikling der de fleste av oss bare ser gråstein og fjell.
Bergindustrien har hatt stor betydning for utviklingen av det norske samfunnet, og så lenge det har bodd folk her i landet har rikdommene i norske fjell blitt utnyttet.  Gjennom mange hundre år har denne næringen skapt arbeidsplasser og vært en viktig faktor for utbygging i distriktene.  Lokalsamfunn som Kongsberg, Mo i Rana og Røros er bygd opp rundt gruvedrift og bergindustri.  Det er opp gjennom årene hentet ut enorme verdier fra norsk berggrunn.   Mye av tradisjonell norsk gruveindustri er nå borte, men med en samfunnsutvikling som krever stadig nye råstoffer, og som tar i bruk mineralressursene på stadig flere områder, er næringen blitt mer mangfoldig og fått en rekke nye muligheter. For Arbeiderpartiet har næringen en naturlig plass i diskusjonen om hva Norge skal leve av i framtida.

Behovet for mineraler er enormt, og verdensmarkedet etterspør i økende grad produkter fra bergindustrien. Det ser ut til å være bred enighet om at verden er på vei inn i en utfordrende situasjon med å sikre nødvendige metaller.  Det norske fastlandet representerer her viktige ressurser, samtidig som norske fagmiljøer sitter inne med viktig spisskompetanse.  Dette gir oss muligheter vi må utnytte, spesielt i våre nordligste fylker.  
Dagens norske bergindustri har om lag 5000 ansatte og eksporterer for over 10 milliarder kroner årlig. For enkelte mineralprodukter spiller norsk bergindustri allerede i dag en viktig rolle i det internasjonale markedet, men potensialet er mye større.  For flere av metallene er verdensproduksjonen dominert av få land. Kina, som er verdens ledende produsent av metalliske malmer, har innført restriksjoner på eksport av flere av metallene samtidig som landet er i ferd med å sikre seg styring over metallressurser i mange afrikanske land.  I EU er det laget en mineralstrategi som skal sikre framtidig tilgang på råstoffer. Europa er i dag helt avhengig av import av metaller og de fleste strategiske materialer. 

Norske politikere så hvilke muligheter som lå i olje- og gassressursene for om lag 50 år siden.  Nå må vi gjøre det samme i forhold til verdiene som ligger i våre fjell på fastlandet, for å sikre økt verdiskaping og sysselsetting innen denne viktige næringen. Utvinning og foredling av industrimineraler er en næring i vekst internasjonalt.  Vi må ta del i denne veksten, og sørge for at verdiene blir forvaltet på en bærekraftig måte, til befolkningens beste. 
Et viktig første skritt i arbeidet med en ny nasjonal politikk for mineralnæringen ble tatt da regjeringen la fram den nye mineralloven som trådte i kraft 1. januar i år. Dette er en lov som har vært sterkt etterspurt av næringen i mange år.  Med loven har vi fått på plass et helhetlig, moderne og mer hensiktsmessig lovverk som erstatter fem gamle lover. Næringen har fått mer forutsigbare rammevilkår, og det ligger nå til rette for økt aktivitet.  Spørsmålet er hvordan vi kan bidra til å få sterke norske – ikke minst nordnorske – aktører som kan stå sentralt i denne utviklingen og sikre at verdiskapingen kommer fellesskapet og landsdelen til gode.

I nordområdestrategien legges det opp til en satsing på geofysiske målinger i både Nordland, Troms, Finnmark. Dette vil gi oss et bedre innblikk i hvilke fremtidige industrielle muligheter som ligger i mineralnæringene i nord.  Vi må bruke denne kunnskapen til å sikre lokal verdiskaping og arbeidsplasser der mineralene finnes.  
Utdanning og kompetanse må være en grunnpilar i en nasjonal bergverksstrategi. Rekrutteringen og utdanningskapasiteten må sikres, slik at behovet for kompetanse og teknologiutvikling kan ivaretas. 

NGU (Norges Geologiske Undersøkelser) skal gjøre det viktige arbeidet med å gjennomføre det planlagte geofysiske måleprogrammet i Nord-Norge.   Vi må sørge for at vi også i framtida har den kompetansen som trengs for å forvalte disse ressursene på en god måte. Det er også viktig at de forskjellige kompetansemiljøene i akademia, næringen og organisasjoner samarbeider for å løfte og utvikle næringen.
Samtidig som vi utvikler den norske bergverksnæringen må ikke de kontroversielle sidene underslås. Ressursene kan bare utvinnes der de ligger, og hensynet til økonomiske verdier og arbeidsplasser må avveies mot hensynet til miljø, kulturminner, reindrift og samiske rettigheter.

Men for å sikre en god avveining, må kunnskapen om mineralverdiene på bordet. Og for å sikre næringen nødvendig forutsigbarhet, må debatten og avveiningene tas nå framfor å la de henge i luften på ubestemt tid.

lignende nyheter