I september skal vi forske på kunstgress og på de små gummiknottene som finner veien vekk fra banen og ut i naturen. Hvor mange kunstgressbaner kan vi kartlegge? Og kan vi finne ut hvor mange svarte små knotter, såkalte gummigranulater, som blir med spillerne hjem? Bli med på et eksperiment!

Hvordan kan du delta?

Hvorfor gjør vi det?

Forskere har anslått at så mye som 3000 tonn gummigranulat forsvinner fra norske kunstgressbaner hvert år. Av dette er ca. 1500 tonn gummi og plast. Det finnes flere typer gummigranulat på kunstgressbaner og noen er mer miljøvennlige enn andre, men ofte er de laget av gamle, oppmalte bildekk. Disse kan inneholde miljøgifter.

Granulatene som forsvinner fra banene kan til slutt ende opp i havet. Der blir de etter hvert til mikroskopiske plastbiter som ikke er bra for dyr, fisk, fugl og miljøet.

For å vite mer om hvor mye gummigranulat som forsvinner hvert år, må man også vite noe om hvor mange kunstgressbaner som bruker gummigranulat og hva slags type som brukes.

Barn og unge er de som best kjenner kunstgressbanene i sine nabolag. Forskerne kjenner noen, men ikke alle. Kunstgress brukes også i mindre ballbinger, baner på skoler og i barnehager – og de er det ikke like lett å skaffe oversikt over.

Gummigranulater på avveie

Gummigranulatene kan havne på avveie på flere måter. Noen renner vekk med vann eller flyr bort med vind, noe måkes bort sammen med snø på vinteren, andre havner i sluk og avløp. Gummigranulater forsvinner også vekk med spillere fordi de har lett for å feste seg i klær og sko. Når klærne med gummigranulat blir vasket hjemme i vaskemaskinen kan granulatene havne i avløpsvannet og deretter i havet.

Vi vet ikke hvor mye av gummiknottene man får med seg hjem etter en fotballkamp, og dette kan dere hjelpe oss å finne ut mer om! I fotballeksperimentet vil vi derfor prøve å måle hvor mye gummigranulat som fester seg til klær og sko. Vi vil også undersøke hvor vi kan finne gummigranulater i omgivelsene rundt fotballbanene.

Data fra Forskningskampanjen vil bidra til forskningen for å forstå omfanget av problemet bedre, slik at vi lettere kan finne ut hva vi kan gjøre med det.

Hvem er forskerne?

Dorte Herzke (NILU), Claudia Halsband (Akvaplan Niva), Andy Booth (Sintef) og Jan Sundet (Havforskningsinstuttet) er forskerne som er med på kampanjen. De forsker på marin forsøpling og hvordan miljøgifter påvirker jord, luft, vann og dyrene. For dem er det viktig å vite mer om granulatene fra kunstgress og hva som skjer når de havner i naturen.

Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd og Framsenterets forskningsflaggskip Miljøgifter – effekter på økosystemer og helse.

Framsenterets prosjekt har fått navnet Microplastics from artificial sports pitches: Composition, degradation and biological interactions (MARS). Prosjektet er ledet av NILU – Norsk institutt for luftforskning og Akvaplan-niva. SINTEF og Havforskningsinstituttet er partnere.

Hva er miljølære.no?

Miljolare.no består av læringsaktiviteter som støtter undervisning for bærekraftig utvikling. I aktivitetene undersøker deltakerne sitt nærområde og samler data som blir tilgjengelig for andre. Miljolare.no utvikles og driftes av Skolelaboratoriet i realfag ved Universitetet i Bergen for Nasjonalt Senter for Naturfag i opplæringen.

Kilder:

Framsenteret: Hvor mye forurenser idretten havet?

Miljødirektoratet: Kunstgressbaner mulig stor kilde til mikroplast og Primary microplastic- pollution: Measures and reduction potentials in Norway

Nyhetsoppslag om gummigranulat:

Dagbladet 29. august: Slår alarm om kunstgressbaner: – Et alvorlig miljøproblem