Anlegget til Kongsberg Satellite Services, KSAT på, på Svalbard. Foto: Airlift – Trond Berg. Frontillustrasjon: Satellitten GeoEye-1 i bane rundt jorden. Ill: GeoEye-1© GeoEye, inc.
Jordobserverende satellitter er svært nyttige verktøy for å overvåke klimaendringer, særlig endringer i sjøisutbredelse, isbreer og vegetasjon.
Ved å fjernmåle på denne måten, sitter forskerne igjen med mye mer nøyaktig informasjon om jordas tilstand.
– I dag er det nesten utenkelig å drive polarforskning uten satellitter, sier professor i fysikk ved Universitetet i Tromsø, Torbjørn Eltoft.
I Tromsø er det etter hvert bygd opp et stort miljø som jobber med satellittdata. Verdens største og best posisjonerte nedlesingsstasjon for vær- og miljødata fra jordobserverende satellitter ligger på Svalbard, og sånn sett ligger Tromsømiljøet gunstig til.
KSAT-operatør Jarno Länsman på jobb i observasjonsrommet i Tromsø. Foto: KSAT.
Måler sjøis
– En viktig del av klimaovervåkinga er å måle hvor mye sjøis det er ute i polhavet. De siste årene har sjøis dekket et mindre areal enn før, forteller Torbjørn Eltoft.
Sjøis kan være vanskelig å overvåke fra satellitt, siden det skjer endringer i isens egenskaper fra dag til dag. Det kan i enkelte tilfeller være en utfordring å skille sjøis fra vann på satellittbildene.
Universitetet samarbeider med Polarinstituttet og Norut i Tromsø, om å kategorisere sjøisen fra havet. Polarinstituttet reiser ut og måler sjøisen fra båt.
– Med slike feltkampanjer kan man riktignok bare måle en bitteliten andel av isen. Med satellitter kan vi overvåke hele Polhavet. Likevel er det viktig å ha feltarbeid ved isen, slik at satellittmålingene våre kontrolleres med virkeligheten, sier Ebeltoft.
