Feltarbeid ved Ny-Ålesund, Svalbard. Foto: Margje de Jong. Frontfoto: Arktisk røye. Foto: Guttorm Christensen.
Flaggskipet miljøgifter – effekter på økosystemer og helse forsker på virkningen av forurensninger av organiske stoffer, tungmetaller og radionuklider på arktiske økosystemer og menneskers helse. For å nå målet om et miljøgift fritt Norge er det viktig både med grunnforskning og forvaltningsrettet forskning slik at riktige avgjørelser som forbud og reguleringer av miljøgifter kan bli tatt.
Miljøgifter i mennesker
Figur: Therese Haugdahl Nøst
- Konsentrasjoner av gamle miljøgifter har avtatt hos mennesker som bor i Nord-Norge. I 2007 fantes det bare 10 prosent igjen av DDT og halvparten av PCB-153 i blodet sammenlignet med i 1986. DDT ble benyttet i sprøytegifter fram til 1972, mens PCB-153 som fantes i transformatoroljer, lim, fugemasser og en rekke andre produkter ble forbudt i 1982. Men for fluorforbindelser økte konsentrasjonene fra 1979 til 2001, for så å avta frem mot 2007. Dette viser tydelig at når en miljøgift tas ut av produksjon, slik DDT, PCB og noen fluorforbindelser har blitt, så vil konsentrasjonene av de samme miljøgiftene i befolkningen reduseres (Nøst, UiT Norges arktiske universitet).
- Daglig eksponering for miljøgifter undersøktes gjennom at forsøkspersoner brukte et armband som absorberte miljøgifter i to uker. Resultatene fra dette pilotprosjektet vil bli sammenlignet med luftmålere satt opp på arbeidsplassene og hjemme hos forsøkspersonene. (Hanssen, NILU).
Miljøgifter i dyr
Kvitkinngås ved Ny-Ålesund. Foto: Daniel Hitchcock.
Sjøfugl og samlet belastning
- For å forstå variasjon og påvirkning fra miljøgifter på sårbare økosystemer i nord er det viktig med langtidsstudier. Resultatene viser at det er store variasjoner i miljøgiftkonsentrasjoner mellom år. Denne variasjon er også vist hos enkeltindivider. Hos polarmåker er det stor sannsynlighet for at fluorforbindelser påvirker thyroid-hormoner og hos krykkjer er forbrenningen (metabolismen) forstyrret av både fluor- og klordan-forbindelser under hekkingen, noe som sannsynligvis fører til høyere energiforbruk under hekking. Våre studier av sjøfugler i Arktis de siste 2-3 årene har ikke avdekket nye miljøgifter (Bustnes og Gabrielsen, NINA og Norsk Polarinstitutt).
- Studier av havørn viser at nivåene av fluorforbindelser har vært stabile det siste 10-året, mens kadmiumnivået i kattugle har gått ned (Bustnes, NINA).
- Hvitkinngås beiter på gress og har som andre fugler og pattedyr som lever på land mye lavere konsentrasjoner av miljøgifter enn marine arter, noe målinger i egg også viste. Videre ble det ikke funnet forskjeller i forurensningsnivået i gress i gåsas vinter- (Storbritannia), migrasjons- (Norge) og hekkeområde (Svalbard) (Varpe, UNIS).
Arktisk røye. Foto: Guttorm Christensen.
Arktisk røye
- I fisk har feminisering av hanner blitt forbundet med forurensning og maskulinisering av hunner med temperaturøkninger, oksygenmangel eller pH-endringer. Ved hjelp av genteknologi er det funnet en større andel av feminisering i røye fra Bjørnøya enn det som var forventet. Mønstrene for disse funnene tolkes nå videre siden både forurensning og klima kan påvirke resultatene. Uventede resultater er spennende, spesielt siden denne studien har avdekket at genteknologien kan utnyttes til å studere virkningen av miljøendringer på fiskepopulasjoner (Anglès d’Auriac, NIVA).
- Røye er den nordligste av alle ferskvanns- og anadrome fisker. Røye danner også grupper med ulike beite- og reproduksjonsstrategier, noe som vi kan utnytte i ulike studier. De ulike beite- og reproduksjons- strategiene til røyer fra Storvannet (Hammerfest) og Ellasjøen (Bjørnøya) blir nå brukt til å forske på grunnleggende forskjeller i opptak av kvikksølv (metylkvikksølv) i røye og hvordan ulik menneskelig nærhet til vannene påvirker kvikksølvforurensningen (Braaten, NIVA).
Prøvetaking av fettprøver fra blåhval. På bildet Christian og Espen Lydersen Foto: Guttorm Christensen.
Marine pattedyr
- Utvikling av nye og ikke-skadelige metoder for å ta prøver fra frittlevende store hvaler for forskning på miljøgifter og helse var et av målene i prosjektet "hvalhelse". Hvithval ble brukt som modellhval og deres blåst og blod ble undersøkt for å se om blåst er egnet som substitutt for blod for å måle helse med metoden metabolomics. Metabolomics er å studere de biokjemiske signalene som cellene i kroppen har produsert. Prosjektet har vist at hvalblåst fra frittlevende store hvalarter er teknisk utfordrende å fange. De siste prøvene er enda til analyse, så resultatene omkring miljøgifter og eventuelle helseeffekter vil bli presentert senere (Bytingsvik, Akvaplan-niva).
- For å studere potensielle hormoneffekter i blåhval og finnhval har ulike reseptorer blitt kartlagt ved hjelp av DNA-teknologi. Blåhval og finnhval reseptorer kan brukes videre for å studere hvordan miljøgifter påvirker funksjon av disse reseptorer. Neste år vil et nytt verktøy for å studere flere typer hormon-effekter i de store hvalene være på plass (Routti, Norsk Polarinstitutt).
Feltarbeid ved Takvatn i Troms. Foto: Guttorm Christensen.
Nye miljøgifter
- Datamodeller er nyttige verktøy for å øke forståelsen av hvordan miljøgifter spres og oppfører seg i miljøet. Derfor brukes nå feltarbeid, kjemiske analyser og datamodeller i kombinasjon i Takvannet i Troms for å forstå mer av hvordan enkelte nye miljøgifter transporteres hit og tas opp i dyr og næringskjeder (Krogseth, NILU).
Industriell påvirkning og urbanisering
Lokale kilder
- Miljøgifter i luft fra tettbebyggelser og byer viser ulike sammensetninger av miljøgifter i forhold til bakgrunnsområder utenfor bebyggelse. Luftmålinger viser at ulike miljøgifter har ulike kilder og ulike potensial for langtransport fra kildeområder. Målinger viser at byområder kan være viktige kildeområde for nye miljøgifter også i nord (Svalbard). Slik detaljert kunnskap gir viktig informasjon i forhold til hvilke tiltak forvaltningen bør settes inn. For eksempel viser målingene at to ulike siloksaner (D4 og D5) kan ha ulike potensiale for langtransport. Siloksanen D5 finnes i høyere konsentrasjoner enn D4 i by-områdene, mens i bakgrunnsområder dominerer D4 over D5. Dette tyder på at D4 kan transporteres over lange avstander og at luftmålinger på bakgrunnsstasjoner (f.eks. Zeppelin i Ny-Ålesund) representerer langtransporterte siloksaner og ikke lokale kilder i Ny-Ålesund. (Bohlin-Nizzetto, NILU).
Mikroplast. Foto: Dorte Herzke.
Mikroplast
- Gummigranulat fra kunstgressbaner lekker giftige uorganiske og organiske stoffer. Disse stoffene var i et forsøk med høye konsentrasjoner dødelige for to arter av dyreplankton, men slike konsentrasjoner vil ikke finnes i naturen. Imidlertid er det grunn til å stille spørsmål om lavere konsentrasjoner da kan ha negative effekter (Halsband og Herzke, Akvaplan-niva og NILU).
Risikostyring – anvendelse av forskningsresultater
Radioaktivitet
- Ved Orrefjell i Øvre Salangen finnes Norges største uranfelt. I samarbeid med Sjøvegan videregående skole har vi kartlagt overførsel av radionuklider til miljøet i dette området samt radon i nærliggende husstander. Samtidig bidro også elevene fra den videregående skolen til å gjennomføre en spørreundersøkelse for å kartlegge hvor mye innbyggere fra området vet om radioaktiv stråling og relatert risiko. Resultatene fra dette prosjektet vil brukes til å bedre informasjon til befolkningen om radon. Videre vil de nye innendørsmålinger av radon bli brukt til å oppgradere det nasjonale radonkartet (Jensen, NRPA).
Internasjonale konvensjoner
- Hvordan når vår kunnskap frem til, og hvordan anvendes den i internasjonale avtaler? Vitenskapelig enighet om et miljøproblem er ikke ensbetydende med beslutning om forvaltningstiltak. I dette prosjektet fulgte vi prosessen fra forskning på negative miljø- og helseeffekter fra kvikksølv i Arktisk fram til beslutning om Minamatakonvensjonen. Prosjektet sammenlignet Norge og Canada med tanke på hvordan eksperter og forhandlingsdelegasjoner tok i bruk vitenskapelig kunnskap i forberedelser til og under forhandlingene (Platjouw, NIVA).
Oppsummering/ Konklusjon
- 2017 har for flaggskipet Miljøgifter resultert i spennende ny kunnskap om forurensningskilder, nedbrytning, opptak og effekter i dyr og mennesker, og om hvordan resultatene fra flaggskipet benyttes for nasjonale- og internasjonale reguleringer av miljøgifter.
- Flaggskipet Miljøgifter har hatt finansiell støtte fra KLD siden 2011. Denne støtten har vært avgjørende for å kunne planlegge langsiktig i forskningen, utvikle og styrke samarbeid på tvers av fagdisipliner, samt strategiske satsinger for å oppnå viktige nasjonale mål. Flaggskipet har hatt høy vitenskapelig produksjon i 2017 med 18 vitenskapelige publikasjoner og bred deltakelse i formidling til allmenheten.
Kontaktinformasjon
Flaggskipleder:
Eldbjørg Heimstad, Forskningsdirektør Nordområdene, NILU – Norsk institutt for luftforskning. Epost Telefon: 63 89 82 84. Mobil: 977 50 564
Nestleder:
Kjetil Sagerup: Seniorrådgiver Akvaplan-niva, Epost, Telefon: 48 06 99 76