Mennesker, isbjørn, sel og enkelte fuglearter er eksempler på arter som er øverst i næringskjeden og dermed ekstra utsatt for miljøgifter. Foto: Geir Wing Gabrielsen, Norsk Polarinstitutt.

Dette fremkommer i en ny forskningsrapport fra Framsenteret ved NILU (Norsk institutt for luftforskning), Norsk Polarinstitutt og SWECO.

Klorerte parafiner utgjør en gruppe av stoffer som er giftige, brytes langsomt ned i naturen og kan hope seg opp i organismer. Stoffene er tidligere påvist i blant annet fisk, fugl og fugleegg, pluss i morsmelk hos norske mødre. Til tross for dette har ikke forskerne frem til nå hatt nok informasjon til å bevise at miljøgiftene også hoper seg opp i de marine næringskjedene, og at de dermed er en varig trussel for dyr og mennesker.

Den nye undersøkelsen bekrefter at klorerte parafiner blir oppkonsentrert i næringskjeden i Arktis og utgjør et helse- og miljøproblem.

Miljøvernministereren: Alvorlig

-Dette er alvorlig. Miljøgifter er en global utfordring, og internasjonale reguleringer i takt med ytterligere forskning er nødvendig for å fjerne de skadelige stoffene fra markedet. Resultatene fra forskningsrapporten er et viktig innspill til Stockholmkonvensjonen som har formål om å avvikle eller begrense bruken av skadelige persistente organiske forurensninger i industri og jordbruk over hele verden, sier miljøvernminister Tine Sundtoft.

Forskerne bak studiet har påvist høye nivåer av klorerte parafiner i prøver av blod, egg og vev fra isbjørn og i sel, krykkje, polarmåse, ærfugl og torsk innsamlet i Svalbard-området.

Lagres

-Klorerte parafiner er fettløselige, som betyr at de lagres i fettreservene. De er også lite nedbrytbare som gjør det vanskelig for pattedyr og fugl å kvitte seg med stoffene. Pattedyr som spiser byttedyr med miljøgifter i seg vil etter hvert få høyere miljøgiftnivåer enn det byttedyrene hadde, og konsentrasjonen av miljøgifter blir dermed høyere jo lengre opp i næringskjeden man kommer, forklarer forskningsdirektør Eldbjørg Sofie Heimstad ved NILU.

Øverst i nærinskjeden

Mennesker, isbjørn, sel og enkelte fuglearter er eksempler på arter som er øverst i næringskjeden og dermed ekstra utsatt for miljøgifter. Miljøgifter hos dyr og mennesker har ofte en akutt giftig effekt, men de kan også ha en mer langvarig og kronisk effekt ved for eksempel å være kreftfremkallende, redusere reproduksjonsevnen eller skade arvestoffet.

Miljøgiftene spres med luft- og havstrømmer fra forurensede områder i Europa og Nord-Amerika til Arktis, og vil være til stede i naturen lenge etter at utslippet er stanset.

Gamle miljøgifter som PCB og klorerte sprøytemidler har de siste årene avtatt i naturmiljøet fordi det er innført forbud mot produksjon og bruk. Dette er ikke tilfelle med klorerte parafiner som det nå haster med å få innført et internasjonalt forbud mot, mener forskerne bak studiet.

Stadig nye miljøgifter

-Vi oppdager stadig nye miljøgifter i Arktis. Det er nødvendig å undersøke hvilke virkninger disse stoffene har på økosystemene i nord. Dette er ikke minst viktig nå når Arktis gjennomgår store klimaendringer, sier leder av miljøgiftprogrammet ved Norsk Polarinstitutt, Geir Wing Gabrielsen.

Undersøkelsen har også gitt ny kunnskap om nivåer av miljøgifter i arktiske dyr og fordelingen av miljøgiftgrupper som nye bromerte flammehemmere og fluorerte overflatestoffer (PFAS). Studiet er en del av Miljødirektoratets program for kartlegging av nye miljøskadelige stoffer.