Av Jan-Gunnar Winther, direktør Norsk Polarinstitutt, Jarle Aarbakke, rektor ved Universitetet i Tromsø og Tore Nepstad, direktør Havforskningsinstituttet.

Les om navnevalget på Norsk Polarinstitutts hjemmesider

English version: download the article from Fram Forum 2013

Polarområdene har til nå vært vanskelig tilgjengelige, selv om sommeren. Vi mangler derfor viktig kunnskap både om økosystemene og det fysiske naturmiljøet. Vi mangler også vesentlig innsikter om det nordlige Barentshavet og Polhavet. Det nye fartøyet gir mulighet til å skaffe ytterligere data om havområdene i Arktis og i Antarktis. Beslutningsgrunnlaget for forvaltning av naturressurser og miljø i disse områdene vil bli bedre enn i dag.

Endringer i økosystemet

En stadig raskere reduksjon av ismassene i Arktis vil forårsake store endringer i økosystemene i is og vann. Vi trenger mer kunnskap for å forstå konsekvensene av dette. Med lite data og kjennskap om ”før”-situasjoner er det vanskelig å forstå og forutse endringer i økosystemene og lage strategier for hvordan vi som samfunn møter dette. Mange av de biologiske ressursene vi forvalter og utnytter er direkte og indirekte knyttet til havisen. Den rike biologiske produksjonen i iskanten er grunnleggende for en rekke arter og viktig for de rike fiskeressursene i nord.

Biologisk mangfold

Norge ønsker å bevare det biologiske mangfoldet i polarområdene, men dette er lite utforsket. Vi trenger mer kunnskap om ikke-kommersielle arter, og om hvordan organismene lever i slike ekstreme omgivelser. I organismer som er tilpasset ekstreme naturvilkår ligger også muligheter for kommersiell utnyttelse. Marin bioprospektering basert på organismer fra polare strøk har potensielle anvendelser innenfor blant annet farmasøytisk industri og fødevareindustrien.

Betydelige forskningsinteresser

Norge har betydelige forskningsinteresser knyttet til det fysiske naturmiljø. Norske forskere har lange og sterke tradisjoner blant annet innenfor meteorologi og oseanografi. Men det er fortsatt store kunnskapshull om energi- og massebalansen mellom atmosfæren, isen og havet, dybde- og bunnforhold i Polhavet. Fridtjof Nansen var en pioner i undersøkelsen av dette. Det nye skipet vil øke mulighetene for nye målinger fra nye områder som vil være viktig for å øke forståelsen av naturmiljøet og forbedre modellene. Kunnskapen bør inngå i internasjonalt klimaarbeid, f eks i FNs klimapanel og Arktisk Råd.

Studier av hav og is

Et viktig tema er bedre kjennskap til de geologiske lagene under havbunnen. Disse kan representere naturlige prehistoriske klima- og bioproduksjonsarkiv; geofarer som for eks. ras, (klima)gass- og væskeutslipp; og energikilder (konvensjonell olje og gass, gasshydrater, geotermisk varme). Studier av hav og is vil brukes til å forbedre klimamodellene som vi benytter til å framskrive mulig klimautvikling, regionalt og globalt. Kunnskap om polarområdene er viktige for forvaltning av ressurser helt andre steder på jorda.

Helhet

Det er store næringsinteresser knyttet til fiskeri, petroleum, bergarter, mineraler og skipsfart i nordlige farvann. Det nye isgående fartøyet vil spille en avgjørende rolle for å skaffe ny kunnskap om disse områdene og forvaltningen av ressursene. Alle disse elementene, i tillegg til skisserte oppgaver i Forvaltningsplanen for Barentshavet, vil kreve en økt forskningsinnsats, tilstedeværelse og overvåking av våre nordområder. I tillegg skal fartøyet kunne benyttes som en ressurs når spesielle situasjoner krever det, for eksempel i søk- og redning. I byggeperioden skal vi tilrettelegge for at forskningsfartøyet sammen med annen norsk marin infrastruktur, slik som Kystvakta, blir en kapasitet satt inn i en helhetlig nordområdesammenheng. Fartøyet skal ha hjemmehavn i Tromsø.

Det nye isgående forskningsfartøyet vil styrke Norges posisjon som ledende nasjon når det gjelder kunnskapsoppbygging i disse områdene, ved i vesentlig grad øke vår tilgang til de isdekte delene av havområdene i Arktis og vår helårlige tilstedeværelse her.