Navet i Nordområdepolitikken

Russiske vitenskapsfolk har lange tradisjoner innen forskning i arktiske områder som vi må ta på alvor, skriver kronikkforfatterne.

Bildet viser ekspedisjonen "Severnaya Poljus I", ("Nordpolen I") som sjokkerte verden i 1937. På bildet hugger ekspedisjonsmedlemmer hull i isen for oseanografiske og marinbiologisk prøvetaking.

Av Salve Dahle, direktør Akvaplan-niva/leder av styringsgruppa Arctic Frontiers og
Reinhold Fieler, konferanseansvarlig Arctic Frontiers

Sterke nettverk med Russland, Kanada, Alaska, Grønland, EU og andre aktører i Arktis forbinder navet med det arktiske hjulet. Samarbeidet foregår innen forskning, kultur, næringsliv og politikk. Våre sterke bånd mot øst og vårt vennskap med Russland bidrar til å gjøre Nord-Norge interessant. Arctic Frontiers og Nordlysfestivalen har på hver sine felt over flere utviklet samarbeid med Russland og Polen.

Tema for årets Arctic Frontiers konferanse er hvordan skape levedyktige samfunn i nord. Når konferansedørene åpnes førstkommende mandag vil nærmere 1000 nasjonale og internasjonale deltakere diskutere forskningsresultater og praktisk politikk innen økonomi, kontroll med ressurser, velferd og helse, og miljø. Dette foregår i en storslagen kulturell ramme med Riddu-Riddu, den polske komponisten Chopin og Marinsky Teateret fra St. Petersburg i hovedrollene.

Kappløpet om ressursene i nord
For godt og vel 70 år siden sjokkerte Sovjet den vestlige verden med å lande et større transportfly på Nordpolen. Dette var starten på et utrolig prosjekt: utforskning av Polhavet ved forskere stasjonert på drivende isflak gjennom vinternatta. Den gang var fremdeles de isdekkede hav svært lite kjent, og Nansens beretning om driften over Polhavet med Fram i 1893-96 var fremdeles den store klassikeren. I årene fram til 1990 lanserte Sovjet over 30 slike forskningsstasjoner på drivende isflak.

Russerne var suverent ledende på kunnskap om det høye nord helt fram til de fikk konkurranse av USA når det ble mulig å føre atomdrevne ubåter gjennom Polhavet fra slutten av 1950-tallet. Etter kollapsen av Sovjet i 1991 ble isflak programmet avviklet. Men i 2002 tok den kjente polarforsker og helt av Sovjetunionen, Arthur Chilingarov, initiativ til å få isflak programmet i gang igjen. Og for et par år siden plantet han det russiske flagget på havbunnen på 90 grader Nord ut fra en russisk ubåt.

Polarnasjonen Russland besitter nærmere 50 prosent av hav og land innen Arktis, og i russisk Nordområder inngår brorparten av Sibir. Rune Rafaelsen, leder av Barentssekretariatet hadde en meget innsiktfull artikkel om Russland i en side tre kronikk før jul. Der påpekte han den dramatiske situasjonen i Russland der landets befolkning reduseres hvert år, og der levealderen går ned, og at denne utviklingen er sterkest i nord. Samtidig er det i Nordområdene Russland har det meste av sine naturressurser, både olje og gass og metaller og mineraler. Dette tas meget alvorlig i russisk politikk og diskuteres åpent.

En møteplass mellom øst og vest, i nord
Lisbeth Berg-Hansen, minister for Fiskeri og Kystdepartmentet, åpner årets konferanse. Ho skal snakke om utfordringer, muligheter og samarbeid.  Deretter følger innlegg fra en rekke land, og særlig Russland deltar sterkt. Viseminister for regional utvikling, Maxim Travnikov, som har nettopp nordområde problematikk på sin pult, kommer. Og leder for Duma komiteen for vitenskap og teknologi Valery Chereshnev, kommer for å snakke om utfordringene i russiske nordområder.

Store deler av russiske nordområder, er som ellers i Arktis, bebodd av urbefolkning med reindrift som den viktigste levevei. Det er uunngåelig at det skapes arealkonflikter når det moderne samfunn skal drive industriell produksjon av naturressursene. Men med god planlegging og med en god politikk kan denne utviklinga også åpne opp for en rekke muligheter innen utdanning og velferd. Arctic Frontiers samarbeider nært med urbefolkningsgrupper i Norge. Ved deres hjelp har vi lykkes i å få presidenten for de russiske urbefolkningsgruppene (Raiphon), Sergej Kharyuchi, til konferansen for å snakke om perspektivene i sin provins, Jamal-Nenets, området som kommer til å bli en dominerende gass produsent i dette århundret. 

Grønland har store problemer med å skaffe seg tilstrekkelige inntekter til å opprettholde velferdsstaten, inntektene fra fiske og fangst strekker ikke til, noe deres helseminister vil belyse. Og hva er Kinas planer? Kina er en nykommer i det høye nord, men deltar allerede tungt med egen isbryter og forskningsstasjon på Svalbard. 

Olje i nord – en velsignelse eller en forbannelse?
Oljeindustrien er invitert til å presentere hvordan deres aktiviteter kan bidra til å styrke utviklinga av bærekraftige samfunn. Vi ser med spenning fram til Statoils analyser av hvordan man skal lykkes i Lofoten, og North Energi stiller med styreformann Barlindhaug for å forklare strategien til energiselskapet i Alta. Selskapene utfordres av både forskere og Greenpeace. 

Navet
Det er samarbeidet om å skape en arena med samfunnsrelevant, kunnskapsbasert og kulturelt innhold som gjør Nord-Norge så attraktivt at over 1000 mennesker reiser langveis midt på vinteren for å møtes i Tromsø. Og det er alle de deltakende institusjoners fortjeneste at landsdelen lykkes med å bli navet i nordområdepolitikken.

Arctic Frontiers arrangeres i Tromsø 24. – 29. januar.
 

lignende nyheter