Naturmiljøet på Svalbard blir dramatisk endret

Verken folk eller natur har blitt utsatt for større og raskere klimaendringer i moderne tid enn hva vi nå og i nær fremtid vil oppleve i Arktis.

Svalbardreinx_foto_Nicolas_Lecomte_650x435.jpg

 Økosystemet vil endres i fremtiden. Det blir mildere vintre med regn på snø som dannes til is på bakke – og som igjen skaper problemer for mattilgangen for både svalbardrein og svalbardrype. Foto: Nicolas Ledomte. Norsk PolarinstituttFronfoto:  Isdekket i Barentshavet har iperiode praktisk talt forsvunnet på sommeren, og er blitt redusert med 40 prosent på vinteren. Her er havisforsker i arbeid på isen i Framstredet. Forskningsskipet RV Lance i bakgrunnenFoto: Paul Dodd, Norsk Polarinstitutt.

 

Av Elin Vinje Jenssen, Norsk Polarinstitutt og Helge M. Markusson, Framsenteret

 

Det er  MOSJ (Miljøovervåking på Svalbard og Jan Mayen) som 22. mai legger fram to rapporter med oppsiktsvekkende funn for Svalbards natur og dyreliv.

Den gjennomsnittlige årstemperaturen i Arktis har økt om lag dobbelt så mye som i resten av verden de siste tiårene. I Barentshavet har temperaturen økt med 1-2 grader de siste 30 årene. Isdekket i Barentshavet har iperiode praktisk talt forsvunnet på sommeren, og er blitt redusert med 40 prosent på vinteren. Arktis er slik sett et unikt laboratorium for å forstå konsekvensene av de globale klimaendringene.

– Status er at vi er på vei inn i et nytt klima vi ikke har sett før, sier professor Rolf A. Ims fra UiT Norges arktiske universitet. Han er en av forfatterne av rapporten som tar for seg den terrestre delen.

Nye livsvilkår

Reduksjon av både havisen og isbreene i Arktis fører til ny vegetasjon og endring i livsvilkårene for dyrelivet. De neste tiårene vil Svalbard få somre med lengre vekstperioder. I år 2100 kan sørspissen av Svalbard ha samme vekstsesong som København har i dag.

 Endringene i økosystemet blir store med mer vegetasjon, mildere vintre med regn på snø, som dannes til is og skaper problemer for mattilgangen for både svalbardrein og svalbardrype, sier seniorrådgiver Ellen Øseth ved Norsk Polarinstitutt.

Nye arter

Utvikling mot et varmere Arktis vil forvente endringer i alle ledd av økosystemet. Smelting av havisen kan føre til at arter sterkt knyttet til havis vil bli redusert. Typisk polare arter erstattes av atlantiske arter.

– Store fiskebestander av lodde, sild, makrell og torsk flytter nordover og vil på sikt erstatte det arktiske økosystemet. På lang sikt vil kombinasjonen av nytt klima og nye arter gi uforutsigbare effekter, sier Øseth.

– Temperaturen i havet i området rundt Svalbard og Jan Mayen har steget med 1 til 2 grader de  siste 30 årene. Vi ser en klar tendens at det går fra et arktisk næringsnett til et subarktisk næringsnett. Det sier en av forfatterne av den marine rapporten,seniorforsker Per Fauchhald fra NINA – Norsk institutt for naturforskning.

isalger_650x435.jpg

Utvikling mot et varmere Arktis vil forvente endringer i alle ledd av økosystemet. Arter som er sterkt knyttet til isen, for eksempel isalger som vokser under og i isen, vil reduseres. Her dykker marinebiologer etter isavhengige alger og plankton under den arktiske isen. Foto: Peter Leopold / Norsk Polarinstitutt

Stor nedgang, og oppgang

Arter som er sterkt knyttet til isen, for eksempel isalger som vokser under og i isen, seler som trenger is for å føde unger, isbjørn som lever av sel, og flere isavhengige sjøfuglarter vil reduseres. I dag ser vi allerede stor nedgang hos flere isavhengige arter.

– Bestanden av polarlomvi, den mest tallrike sjøfuglen i Barentshavet, har blitt halvert på 20 år. Vi ser også at klappmyssbestanden i Vestisen nå trues på grunn av manglende havis og økt jakt fra sultne isbjørner, sier Øseth.

Andre arter er i sterkt økning, blant dem kortnebbgåsa. Den trekker årlig fra området rundt Nederland, via Danmark, norsk fastland og til Svalbard for å hekke. Forsekerne registrerer over 90.000 kortenbbgås på tur hvert år.

– Det er all grunn til å være på vakt nå. Kortnebbgåsa har økt kraftig det siste tiåret. Når den beiter rykker den opp hele rota på planter (såkalt grubbing). Det fører til økt jorderosjon på Svalbard, sier Rolf A. Ims. Han overlater det til forvalterne å bestemme hva som skal gjøres for å holde bestanden av kortnebbgåsa nede, for eksempel å tillate økt jakt.

—-

MOSJ-rapportene "An assessment of MOSJ – The state of the marine environment around Svalbard and Jan Mayen"  og "An assessment of MOSJ – The state of the terrestrial environment in Svalbard" er sammenfattet av forskere fra NINA – Norsk institutt for naturforskning, UiT Norges arktiske universitet, Havforskningsinstituttet og Norsk Polarinstitutt.

lignende nyheter