Når Tromsø får besøk

Den vanlige Tromsøværing går ikke rundt med den oppfatning av at han bor i Arktis. Men du skal ikke reise langt sørover før andre ser på vår del av verden som en utpost mot nord som bør vernes mest mulig. Under Arctic Frontiers inviterer vi folk fra hele verden for å vise en annen virkelighet.

AF ild.jpg

Under Arctic Frontiers inviteres folk fra hele verden for å få en virkelighetsbeskrivelse av hvordan vi lever nord i Norge.. Det betyr også et stort presseoppbud og muligheter til å vise fram kultur. Begge foto; Arctic Frontiers.

Av Helge Markusson, formidlingskoordinator Framsenteret og Frode Kjersem, direktør Framsenteret AS

Tromsøværingene har rett, vi bor ikke Arktis. Det området vi bor i defineres som den subarktiske sonen, men for andre er oppfatninga ikke den samme. Vi kan like det eller ikke, alle vi som bor nord i landet, men i løpet av de siste tiårene har flertallet i det internasjonale samfunnet valgt å definere verden nord for polarsirkelen som Arktis. I Arktis står Tromsø i ei særstilling, og det kommer både det internasjonale samfunnet og Tromsø-folk til gode.

Hvorfor? Det skal vi komme tilbake til.

Utpost

I en verden der stadig mer av arealene er tatt i bruk til industri, landbruk og til å bo i, framstilles vår del av verden som øde og klimatisk utilgjengelig for de fleste, men også som en nesten uvirkelig eventyrverden. Nordlyset, isbjørnen, de storslagne viddene, reinsdyrene, det iskalde havet, det reine og det klare. Sammen med Antarktis framstår verden nord for polarsirkelen for mange som noe ubebodd som bør ligge mest mulig uberørt.

Utilgjengelige og sårbare er da også store deler av nordområdene. Nordlige deler av Canada er ingenmannsland, Alaska framstår som den siste utpost og Sibir har et nesten utelukkende negativt rykte. Ikke for de som bor der, men for resten av verden.

Takket være Golfstrømmen er virkeligheten en annen langs kysten av Norge. Vi bor her, vi lever her, vi har velutviklede samfunn og vi har det bra. Men det er ikke helt lett å forklare. Tromsø er den syttende nordligste byen i verden, forestillinga om hvordan livet leves her er farget av hvordan det ser ut på samme breddegrad andre steder i verden.

Inviter!

Hvis folk står på yttersiden og ikke kan se hva du driver på med, er det bare en ting å gjøre hvis du vil bli forstått: inviter de inn! Og det gjør vi i Tromsø til gangs hver vinter. Førstkommende søndag er det offisiell åpning av Arctic Frontiers 2017, og den finner sted på Framsenteret. Det synes vi er riktig og viktig.

Arctic Frontiers er en av de viktigste og største konferansene i verden i sin sjanger. Over 1500 deltagere fra en rekke land er påmeldt. Etter velkomsten søndag går det slag i slag, topptungt og markant, med politikere og beslutningstakere fra inn- og utland på UiT Norges arktiske universitet fra mandag morgen av. Næring i sentrum når neste sekvens, Arctic Frontiers Business, starter på The Edge Hotel tirsdag. Onsdag er det klart for Arctic Frontiers Science på UiT i Breivika, forskninga skal løftes fram og opp. Vi har ikke glemt at konferansen også er retta mot oss som bor i byen – Arctic Open, og mot de som skal overta stafettpinnen etter oss voksne – Arctic Frontiers Young.

Betydning

Så, hvilken betydning spiller vi, og hva betyr der for Tromsø-folk? Ved hjelp av tverrpolitisk vilje over lengre tid har forskningsmiljøet i Tromsø opparbeidet seg status som en av de viktigste aktørene innenfor forskning i nordområdene, nasjonalt som internasjonalt. Vi blir faktisk sett på som den arktiske forskningshovedstaden i verden.

En slik status betyr selvfølgelig arbeidsplasser og det betyr økonomiske ringvirkninger til resten av byen og landsdelen. Men det betyr også at vi må være vårt ansvar bevisst. Forskning er i sitt vesen noe som aldri stopper. Verden er i konstant endring, og det finnes sjelden endelige svar med to strek under.

Klimaendringene er et faktum, vi opplever det på kroppen vi som bor her i nord. Noen ganger kan det gi nye muligheter for hva vi kan høste og ta ut av naturen, andre ganger kan vi oppleve å bli begrenset.

Alt henger sammen med alt. Luft- og havstrømmer ender opp i vår deler av verden, og de tar med seg forurensning skapt i andre deler av verden. Vi kan også skape ubotelig skade ved å forvalte ressursene vi tar ut på feil måte.

Puslespill

I dette puslespillet spiller forskningsmiljøene i Framsenteret en rolle. Hvert år finansierer vi over 70 ulike forskningsprosjekter som utføres av de 20 institusjonene i Framsenteret og samarbeidspartnere i inn- og utland. De fleste av prosjektene handler om klima, miljø, ressurser og forurensning.

Det er summen av denne forskninga som gir grunnlaget for hvordan vi skal forvalte og utvikle vår del av verden. Resultatene er viktig beslutningsunderlag for politikerne og andre beslutningstagerne, nasjonalt og internasjonalt.

Dette krever at vi forteller om hva vi gjør, hva er våre muligheter for å videreutvikle våre samfunn og at flest mulig forstår hva vi driver med her i den arktiske forskningshovedstaden. De viktigste bærebjelkene i arbeidet med å videreutvikle våre samfunn er samarbeid og kunnskap. Derfor må vi snakke sammen, dele vår kunnskap og sørge for at også beslutningstakere i inn og utland har den beste kunnskapen når viktige beslutninger tas som vedrører de arktiske områder. Denne kunnskapsspredningen gjør vi gjennom mange kanaler og på mange møteplasser.

Arctic Frontiers er konferansen som inviterer hele verden til et sted der mange ikkje trur at nokon kan bu. Gjennom de seks dagene politikere, forvaltning, forskere og næringslivsfolk møtes, får de en forståelse for hvordan verden ser ut fra vårt ståsted. I sum gir konferansen et viktig bidrag til hvordan nordområdene skal utvikles videre i de neste generasjonene. Til ditt og vårt felles beste.

Vel møtt!

Framsenterets kronikkserie

Også publisert i iTromsø

 

lignende nyheter