Mineralsamling rundt Arktis

All tilgjengelig informasjon om størrelsen på de viktigste metallforekomstene i Arktis, nord for 60. breddegrad, skal samles og gjøres tilgjengelig på kart og databaser. Produktene skal være klare i 2016.

Ron Boyd_Fram Forum_650x468.jpg

Arbeidet med å sette sammen kunnskapen over størrelsen på metallforekomstene i Arktis ledes av seniorforsker Ron Boyd ved Norges geologiske undersøkelse. Foto: Gudmund Løvø, NGU. Frontfoto: En palladium-bar produsert ved Norilsk Nickel i Krasnoyarsk-regionen i Russland. Foto: Norilsk Nickel.

Av Gudmund Løvø, Norges geologiske undersøkelse

Det omfattende arbeidet startet i 2012 og koordineres av seniorforsker Ron Boyd ved Norges geologiske undersøkelse (NGU) i Trondheim. Bakteppet er at nordområdene de siste årene har hatt et voldsomt internasjonalt strategisk, militært og politisk fokus. Interessen for Arktis vil trolig fortsette å øke i årene framover, og norske myndigheter påpeker at det er helt nødvendig med en kunnskaps- og forskningsbasert tilnærming til de enorme land- og havområdene.

– Arktis inneholder store mengder mineralressurser, som etter alt å dømme gradvis vil bli utforsket og utvunnet i årene som kommer. EU er blant annet svært opptatt av tilgang på metaller i nærområdene, og av mer kunnskap om mineralske råstoffer det er og blir kritisk mangel på. Dersom klimaendringene vedvarer og isen fortsetter å smelte, blir Polhavet stadig mer tilgjengelig. Vi ser blant annet at seilingshyppigheten har økt. I 2013 ble det registrert over 70 skip med en samlet tonnasje på 1,4 millioner tonn gjennom nordøstpassasjen mellom havner i Europa og Asia, opplyser geolog Ron Boyd til Fram Forum.

Åtte land samlet

Forskerne sammenstiller nå kunnskapen som ligger i geologiske arkiver og nasjonale etater i alle grenseland til Arktis. Arbeidet er fokusert på metalliske malmforekomster på land, på havbunnsmineraliseringer og på diamantforekomster. Andre industrimineraler er ikke med i sammenstillingen, det er heller ikke kull, olje og gass.

– Jeg er glad for at alle land nord for 60. breddegrad er blitt enige om å være med på dette. Det betyr at vi får data fra både Alaska, Canada, Russland, Grønland, Island, Norge, Sverige og Finland. Jeg tror dette kan bli godt verktøy for næringsliv, prospekteringsselskaper og forskere som arbeider med metaller i nord, men også for politikere og beslutningstakere, forklarer Boyd.

Forskerne bruker Fennoscandian Ore Deposits Database (FODD) som en modell i arbeidet med å forene Arktis. Denne databasen er allerede utviklet i samarbeid mellom russiske mineralmyndigheter for nordvest-Russland, og de geologiske undersøkelsene i Finland, Sverige og Norge.

Fram Forum_Mineraler_650x962.jpg

Mineraler finnes i «alle» produkter vi omgir oss med; mobiltelefoner, PC-er, maskiner, konstruksjoner, ledninger, elektriske installasjoner, vindmøller, biler, sminke, tannkrem, maling, iskrem, papir og batterier. Illustrasjon: NGU

Historie og samarbeid

Samling av kunnskapen om mineralressursene i Arktis, kan betraktes som det fjerde prosjektet av lignende type i samarbeidet mellom de geologiske undersøkelsene i nordområdene.

Allerede i 2003 tok det russiske departementet for naturressurser, Rosnedra, initiativet til samarbeidet om en ny serie cirkum-arktiske kart. Det første produktet – et berggrunnskart i målestokk 1:5 millioner – ble presentert på Verdenskongressen i geologi i Norge i 2008. Arbeidet var ledet av J.C. Harrison ved den canadiske geologiske undersøkelsen. Senere kom to geofysiske kart, et arbeid som ble koordinert av seniorforsker Carmen Gaina ved NGU. Et foreløpig siste produkt var et felles tektonisk kart i målestokk 1:5 millioner, et prosjekt ledet av direktør Oleg Petrov i den russiske geologiske undersøkelsen VSEGEI.

– Nå bruker vi en forenklet versjon av det cirkum-arktiske berggrunnskartet, som canadierne satte sammen, til å plotte forekomstene av mineralressursene i Arktis, opplyser Ron Boyd.

Omfang og verdivurdering

Det er kunnskap om både store malmgruver i produksjon, historiske brudd og framtidige ressurser som nå samles inn, vurderes, tilpasses og sammenstilles på de nye produktene. Etter alt å dømme får Norge ti forekomster med på kartet.

– Vi systematiserer forekomstene i "store", "svært store" og "potensielt store" forekomster. Det er viktig å ha det rette sammenligningsgrunnlaget når vi gjennomfører klassifiseringen. Vi regner blant annet ut gjennomsnittsprisen for metallene over en viss periode og ser på verdien for uttakbare ressurser, forklarer Boyd.

  I tillegg til et cirkum-arktisk mineralkart og fyldige databaser, er ambisjonen i prosjektet å gi ut to bøker: Én bok på engelsk om de viktigste forekomstene og provinsene, og hva de betyr for hvert enkelt land, og en mindre omfattende flerspråklig bok myntet på beslutningstakere og den interesserte allmennhet.

– Det norske Utenriksdepartementet har vist stort engasjement og interesse i prosjektet. De finansierer både koordineringsutgiftene, deler av møtevirksomheten og trykkekostnadene., forteller Ron Boyd.​

De første kartene

Arktis-eldst.jpg

  • Verdens første kart over Nordpolen er antatt å være Mercators arktiske projeksjon fra 1569, preget av en arktisk landmasse som angivelig hang sammen (se over). Så tidlig som i 1599 kartla Willem Barentsz, under en ekspedisjon til Svalbard, deler av nordområdene og det som på den tiden var kjent som Murmanhavet, eller i dag; Barentshavet.

 

Noen store gruver

Fram Forum_Diavik diamantgruve.jpg

Diavik i Northwest Territory i Canada er verdens tredje mest verdifulle diamantgruve med en beregnet levetid på 16-22 år.

  • En av verdens største malmfelt ligger i Krasnoyarsk-regionen i Russland. Norilsk Nickel er verdens ledende produsent av nikkel og palladium. Her finner vi i tillegg de nest største platinaressursene i verden og globalt sett den tiende største ressurs av kobber. Norilsk har hatt gruvedrift siden 1939, driver fire gruver i denne regionen samt tre oppredningsverk og tre metallurgiske fabrikker. Gruveselskapet har 59.000 ansatte og kjente reserver som er store nok til drift i flere tiår framover.
  • Diavik i Northwest Territory i Canada er verdens tredje mest verdifulle diamantgruve med en beregnet levetid på 16-22 år. Her har det vært gruvedrift i 11 år, de siste to årene har driften gått under dagen. Gruven har omtrent 800 ansatte, hvorav 67 prosent fra det nordlige Canada, og eies av selskapene Rio Tinto og Harry Winston.
  • Bly- og sinkgruven Red Dog i Alaska har 550 ansatte, drives av selskapet Teck Resources og regnes som en av verdens største sinkgruver. Etter alt å dømme kan gruven, som startet drift i 1989, holde det gående til 2031 basert på kjente forekomstene.

Denne artikkelen ble først publisert på engelsk i vårt magasin Fram Forum, som du kan lese ved å klikke her.

lignende nyheter