I vårt dagligliv er vi alle omgitt av miljøgifter fra vi står opp om morgen til vi legger oss om kvelden.

Av: Forsker Geir Wing Gabrielsen, Norsk Polarinstitutt, og Forsker Dorte Herzke, NILU, Framsenteret, Tromsø

Den kjemiske industrien er i dag den mest voksende industrien i verden. Statistikk fra EU viser at i løpet av en 10-15 års periode vil kjemikalieproduksjonen i verden fordobles.

Det finnes i dag ca. 110. 000 ulike stoffer på markedet og det produseres ca. 200. 000 tonn farlige stoffer per år. Noen av disse stoffene (ca. 4000 stoffer eller ca. 50 000 tonn) er svært giftige fordi de nedsetter fruktbarhet og kan forårsake kreft hos dyr.

Miljøgifter påvirker helsa vår

I vårt dagligliv er vi alle omgitt av miljøgifter fra vi står opp om morgen til vi legger oss om kvelden. Vi bruker sjampoer, deodoranter og kremer som påvirker kroppen vår. Norske badehyller er fulle av kosmetikk som øker vår velvære, men som inneholder parabener (konserveringsmidler) og siloksaner (smøremidler) som kan ha hormonforstyrrende effekter og nedsette fruktbarhet.

Vi bruker klær og skotøy som inneholder bromerte flammehemmere og fluorforbindelser som henholdsvis reduserer brennbarhet og beskytter mot vann, men som også påvirker kroppens hormon- og immunsystem. I våre biler, i vårt hjemmemiljø og på vår arbeidsplass er vi utsatt for kjemiske gasser fra tekstiler i møbler, fra bilinnredninger eller fra elektroniske hjelpemidler. Disse er produsert for å redusere brennbarhet, men som også påvirker vårt hormonsystem og nedsetter fruktbarheten. Mat og drikke inneholder stoffer som bekjemper sopp og insekter, men som også påvirker flere kroppsfunksjoner til mennesker og dyr.

Fra ulike plastprodukter er vi utsatt for Bisfenol A og Phthalater som gjør plasten mykere samtidig som de påvirker hjerne og adferd hos foster og barn, og for øvrig sperm-kvalitet, reproduksjons-abnormaliteter og kan føre til kreft hos mennesker.

Kartlegging av miljøgifter

I Norge påser Mattilsynet at bruken av miljøfarlige stoffer ikke overgår grenseverdier når det gjelder matvarer. I de senere år har vi sett at Mattilsynet har gitt anbefalinger for inntak av måltider med torskelever og inntak av måseegg. Kvinner i reproduktiv alder og barn er frarådet å spise fiskelever og måseegg fordi disse inneholder miljøgiftkonsentrasjoner som overstiger grenseverdiene for miljøgifter i mat.

Ved Framsenteret i Tromsø jobber mange forskere fra flere institusjoner (NILU, Akvaplan-niva, NINA, Statens Strålevern, Universitetet i Tromsø, NORUT og Norsk Polarinstitutt) sammen med å kartlegge gamle og nye miljøgifter i mennesker og dyr. Gjennom et unikt samarbeid mellom kjemikere, toksikologer og biologer fremskaffer vi prøver fra luft, sjøis, sjøvann, dyr og mennesker for å klarlegge tilstedværelse av miljøgifter og deres nedbrytningsprodukter. Ved bruk av et meget avansert analyselaboratorium er vi i stand til å finne nye miljøgifter i prøver fra luft, is, sjøvann, dyr og mennesker.

Et tett samarbeid mellom biologer, kjemikere og medisinere på Framsenteret og Universitetet i Tromsø, gjør oss i stand til å studere effektene av miljøgiftene på dyr og mennesker.

Forskning er viktig

Den forskning og overvåking som utføres ved Framsenteret har bidratt til å få fjernet miljøfarlige stoffer fra markedet. Endosulfan (et plantevernmiddel som påvirker nervesystemet) inngår på listen av totalt 22 miljøfarlige stoffer som er forbudt i henhold til Stockholmkonvensjonen. Siloksan er nå til vurdering. Det var funn av stoffene i polare områder som var viktig for å få et forbud knyttet til produksjon og bruk av disse stoffene.

Gjennom vårt arbeid er vi altså med på å påvirke lovgivning og forvalting av miljøfarlige stoffer. I 2007 etablerte EU REACH-programmet (Registration, Evaluation, Authorisation and Restriction of Chemical substances) for regulering av kjemikalier. Dette programmet har som formål å ansvarliggjøre den kjemiske industri ved at de må bevise at deres produkter ikke påvirker menneskers helse eller miljøet. Mens den kjemiske industrien i Europa nå jobber med å få på plass sine godkjenninger er industrien i USA (som er en av de største produsenter) svært skeptisk fordi dette vil få store økonomiske konsekvenser.

Det vil ta tid før REACH-programmet er på plass og den kjemiske industri er regulert. I mellom-tiden oppdager vi stadig nye stoffer, og det fremkommer kunnskaper som viser at dyr og mennesker er påvirket av miljøgifter.

Hvordan unngå miljøgifter?

Hva kan vanlige mennesker gjøre for å unngå slike stoffer? Det er ikke enkelt å få oversikt over miljøfarlige stoffer. Et kompliserende element er at myndighetene i ulike land kan ha forskjellig forståelse av hvor farlig ulike stoffer er. I Danmark har for eksempel Miljøministeret innført et forbud mot bruk av parabener. I Norge har Mattilsynet sagt at parabener er trygge. Vi mener at det finnes mye kunnskap om farene disse miljøgiftene representerer. Derfor bør Norge gjøre som Danmark og bruke ”føre var prinsippet” når det gjelder stoffer som har dokumenterte negative effekter på mennesker og dyr.

Vi som forskere har en viktig oppgave i å opplyse folk om negative effekter av miljøgifter. Det er viktig at folk får de opplysninger de trenger når de kjøper produkter til hjemmet. Gjennom opplysninger kan folk selv ta stilling til om de ønsker å velge bort produkter som inneholder uønskede stoffer og på denne måten påvirke produsentene slik at bruken av uønskede kjemikalier stoppes.

Også publisert i Nordlys.