Må få mer effektivt samarbeid om vern av Arktis
–Trafikken i Arktis er økende. Klimaendringer og smelting av is skaper et større press på området gjennom menneskelige aktiviteter som olje, gass, fiskeri, turisme – og ikke minst skipsfart, som har økt mye de siste årene.
Det sier Ingvild Ulrikke Jakobsen, førsteamanuensis ved K.G. Jebsen-senter for havrett ved Det juridiske fakultetet på UiT, som nettopp har gitt ut boka Marine Protected Areas in International Law på det internasjonale forlaget Brill.
Jakobsen argumenterer i boka for at de arktiske statene må få til et effektivt samarbeid i form av et nettverk av marine verneområder (se faktaboks) som er i sammenheng med hverandre, slik at økosystemer og det biologiske mangfoldet i havet ivaretas.
De arktiske statene i dag har noen etablert noen få enkeltstående marine verneområder innenfor sine maritime soner, uten noe særlig samarbeid om dem.
– Utfordringene og truslene mot det biologiske mangfoldet i Arktis må sees i sammenheng. Marine verneområder er et rettslig virkemiddel for en mer holistisk, integrert havforvaltning, men det krever mer samarbeid mellom statene, sier førsteamanuensisen.
Ingen domsmyndighet på åpent hav
For å sikre en helhetlig bevaring, er det i tillegg viktig at marine verneområder også etableres på det åpne hav (se faktaboks), ikke bare innenfor enkeltstaters egne maritime soner, slik det er i dag.
En ting er imidlertid utfordrende:
– På verdenshavene er det store havområder som ligger utenfor noen jurisdiksjon eller domsmyndighet – såkalt åpent hav. Dette gjelder også i Arktis hvor større områder i framtiden på grunn av issmeltingen vil være åpent hav. Her gjelder ingen staters lovgivning.
Krever tett samarbeid
– Er det noen som kan håndheve loven i verneområdene da?
– Når det gjelder marine verneområder på åpent hav er det som hovedregel bare flaggstaten, det vil si den staten hvor skipet er registrert, som kan håndheve brudd på reguleringer. I avsidesliggende områder som på åpent hav i Arktis, vil dette selvsagt innebære praktiske utfordringer knyttet til å sikre at reguleringer i marine verneområder overholdes.
– Etablering av marine verneområder både innenfor, men særlig utenfor nasjonal jurisdiksjon krever derfor tett samarbeid både mellom stater og med internasjonale organisasjoner slik som IMO (FNs sjøfartsorganisasjon) og regionale fiskeriorganisasjoner, sier rettsforskeren.
Regelverk må styrkes i Arktis
Jakobsen mener også det er grunn til å styrke regelverket i Arktis.
– Det er vanskelig å håndheve brudd på regelverket, særlig på åpent hav. Derfor er det nødvendig å styrke regelverket både på globalt og regionalt nivå, mener Jakobsen.
Hun forteller at det nå, for å tette hull i regelverket, er påbegynt et arbeid i FN-systemet om en ny såkalt implementeringsavtale innen havrettstraktaten om bevaring av biologisk mangfold på åpent hav. Det er ventet at den nye avtalen også vil gjøre at man får et klarere globalt regelverk når det gjelder marine verneområder på åpent hav.
Må være føre var
– For å sikre bevaring av det biologiske mangfoldet i Arktis og for å være i forkant av ulykker og konflikter som kan gå ut over det marine miljøet, er det derfor viktig at samarbeidet om å etablere marine verneområder styrkes mellom de arktiske statene. Man må være føre var, sier rettsforskeren.
Rikt biologisk mangfold
– Hva kan konsekvensene være om man ikke får til et slikt samarbeid?
– Vi har egentlig alt for lite kunnskap om hva som skjuler seg under havoverflaten i Arktis, fordi området er vanskelig tilgjengelig for forskning. Men vi vet at det er et rikt biologisk mangfold der, som vi risikerer tap av. Vi risikerer å miste arter som kan ha stor verdi også for mennesker; for eksempel for utvikling av medisin eller i form av mat som kan høstes, forklarer Jakobsen.
Skal være aktivitet
Hun understreker at hun ikke mener at Arktis som helhet skal vernes. Hun mener Arktis er en region som er rik på naturresurser og at det skal være aktivitet i Arktis. Men det er avgjørende at vi klarer å beskytte de sårbare områdene, for eksempel der man har rik biodiversitet.
– Arktis er den siste villmarka på jorda. Den må vi klare å samarbeide om ta vare på, avslutter rettsforskeren.
Innovativt og originalt
En redaktør fra forlaget Brill mener Jakobsens bok bringer et nyskapende aspekt til feltet internasjonal miljø- og havrett.
– Ingvild Ulrikke Jakobsens monografi er en del av serien Queen Mary Studies in International Law fra Brill forlag. Serien bestreber seg på å utgi bøker som bringer et innovativt aspekt til klassiske temaer innen internasjonal jus. Alle forfatterne er kjente eksperter innen sine felter, og deres forskning åpner opp nye veier for analyse av internasjonal jus.
Jakobsens bok passer perfekt inn i serien siden den knytter sammen klassiske temaer innen internasjonal miljørett med havrett, slik som skipsfart og biodiversitet, innenfor en nyskapende og original kontekst der marine verneområder brukes som verktøy til å beskytte det biologiske mangfoldet i det sårbare arktiske havmiljøet, sier Malgosia Fitzmaurice fra Brill.
Flere fakta om arktisk havrett:Hva er åpent hav? Åpent hav er havområder utenfor den økonomiske sone på 200 nautiske mil fra fastlandet. Definisjonen følger av Havrettskonvensjonen del VII. For disse områdene gjelder havets frihet med tanke på skipsfart, overflyging, legging av undersjøiske kabler og fiske. Åpent hav ligger utenfor jurisdiksjon. Hva er jurisdiksjon? Domsmyndighet; hvem som skal håndheve lovene i området. Hva er et marint verneområde? Et marint verneområde er et geografisk avgrenset område der man har som mål å beskytte en art, et økosystem eller et habitat mot ulike trusler og menneskelig aktivitet, som for eksempel utvinning av olje/gass, fiskeri, turisme eller skipsfart. Om boka: Marine Protected Areas in International Law – An Arctic Perspective er en forkortet og bearbeidet utgave av Ingvild U. Jakobsens doktorgradsavhandling. Her har hun studert avtaler som inneholder internasjonale forpliktelser for statene i Arktis til å beskytte det marine miljøet og det biologiske mangfoldet. Hun har spesielt sett på avtalen OSPAR, konvensjonen for å beskytte det marine miljøet i Nordøst-Atlanteren, og samarbeidet mellom statene gjennom Arktisk Råd. Boka fokuserer også særlig på mulighetene for statene til å regulere skipsfart innenfor marine verneområder. Kilder: Fn.no, regjeringen.no, Wikipedia, Ingvild U. Jakobsen, UiT. |
