Forskningsresultater fra den norsk-amerikanske Antarktistraversen gir oss ny kunnskap om klimaendringene i Øst-Antarktis. Foto: Tor Ivan Karlsen/Norsk Polarinstitutt

Polarårkonferansen som pågår i Oslo i dagene 8.-12. juni skal oppsummere de vitenskapelige resultatene fra det fjerde internasjonale Polaråret, og er også den største samlingen av polarforskere som er avholdt noensinne. Konferansen er tverrfaglig og vil være rettet mot forskning knyttet til de raske klimaendringene som har blitt observert i polområdene og de globale virkningene av disse endringene.

 Dette er første gang forskere fra de 160 koordinerte prosjektene i Polaråret møtes for å utveksle sine resultater. I antall vitenskapelige bidrag er denne konferansen tidenes største på området polarforskning. Det er ventet deltakere fra mer enn 60 nasjoner.

 Norsk Polarinstitutt var involvert i 16 forskningsprosjekter støttet av Norges forskningsråd. Prosjektene omfatter forskning på tema som polarklima, biologisk mangfold, miljøgifter og antropologi. I fem av prosjektene hadde Polarinstituttet prosjektledelsen. De fem prosjektene var:

1.      Forskningsekspedisjonen Norwegian U.S. Scientific Traverse of East Antarctica samlet kunnskap om endringene av ismassene i Dronning Maud Land, og så på om endringene der påvirker det globale havnivået. En bedre forståelse av klimaendringene i Øst-Antarktis vil bli en viktig brikke i det store klimapuslespillet på den sørlige halvkule. Forskningsresultater presenteres på Polarårkonferansen. Kontaktperson: Prosjektleder Jan-Gunnar Winther, mobil: 907 84 874 og forsker Jack Kohler, mobil: 908 83 141 

2.      Forskningsprosjektet MEOP utstyrte dyptdykkende sel med satellittsendere som samlet data om dyrenes posisjon og dykkeatferd fra ulike polare steder på kloden.  Senderne samler også inn ny informasjon om oseanografiske forhold fra farvann som er vanskelig tilgjengelige. Dataene sendes via satellitt hver gang selene er oppe i overflaten og puster. Informasjonen blir umiddelbart brukt til værvarsling og modellering av klima og havstrømmer, og vi får økt innsikt i hvordan disse selartene lever sine liv i havet. Forskningsresultater presenteres på Polarårkonferansen. Kontaktperson: Prosjektleder Kit M. Kovacs, mobil: 992 89 702

3.      MODIL-NOA er et kartleggingsprosjekt som har etablert en database om naturressursbruk i Nenets autonome område (NAO) i samarbeid med nenetsernes organisasjon Jasavej. Konflikten mellom urfolkenes tradisjonelle landbruk og oljeindustriens innflytelse på denne står sentralt. Forskerne har gjennomført en satellittbildeanalyse (GoogleEarth) som viser fysiske inngrep i landskapet over hele området, og kombinert denne i en elektronisk database med informasjon fra reingjetere og fiskere/jegere om deres landbruk. Denne informasjonen ble innhentet gjennom en spørreundersøkelse, hvor de spurte også tegnet inn sine bruksområder og -plasser på kart. Spørreundersøkelsen ble gjennomført i seks landsbyer og dekker representative utvalgte områder i NAO. Feltarbeidet ble gjort av representanter fra landsbyene som ble lært opp av en antropolog. Undersøkelsen tar samtidig sikte på å kartlegge den sosio-økonomiske situasjonen urfolk befinner seg i og dens endring i nyere tid. Forskningsresultater presenteres på Polarårkonferansen.  Kontaktperson: Prosjektleder Winfried Dallmann, mobil: 954 70 266

4.     COPOL – miljøgifter i polare marine økosystemer – studerte sammenhengen mellom klimaendringer og forurensning. Kongsfjorden på Svalbard ble valgt som hovedstudieområde fordi fjorden representerer et klimascenario i miniatyr fordi fjorden har vært utsatt for varme vannmasser de senere årene. Som et resultat av dette utsettes marine organismer for mer forurensning fra industrialiserte land i sør. COPOL fokuserte også på effekter av miljøgifter på sel og sjøfugl. Forskningsresultater presenteres på Polarårkonferansen.  Prosjektleder: Geir Wing Gabrielsen, mobil: 957  84  464

5.     LEVANS – endringer i havnivået i polhavet – har fremskaffet bedre forståelse av det arktiske klimasystemet ved å identifisere samspillet mellom atmosfæriske, krysofæriske og oseanografiske prosesser (luft, frosset vann og havet). Under Polarårkonferansen  vil forskerne fortelle om et havnivå som stiger  i nord og presentere de viktigste årsakene til havnivåendringene. Kontaktperson: Prosjektleder Vladimir Pavlov, telefon 77  75 05 16 og forsker Olga Pavlova 77 75 05 11

Under Polarårkonferansen vil også resultater fra de øvrige Polarårprosjektene til Norsk Polarinstitutt legges frem.

 IPY Oslo Science Conference gir Norsk Polarinstitutt en mulighet til å vise frem våre mange aktiviteter i Arktis og Antarktis under Polaråret – blant annet gjennom konkrete forskningsresultater, foredrag/presentasjoner, postere, nettsider, informasjonsmateriell og utstillinger.

Denne artikkelen er skrevet av Elin Vinje Jensen, Norsk Polarinstitutt.