Forskningen baserer seg på analyser av jaktstatistikk og reinsdyrkjever som er samlet inn av jegere på Svalbard fra 1983 og frem til i dag. Foto: Øystein Overrein / Norsk Polarinstitutt. Frontfoto: På Svalbard er reinsdyrene en sentral nøkkelart for økosystemet, men den er også en viktig jaktbar ressurs for jegerne. Foto: Silje-Kristin Jensen / Norsk Polarinstitutt.

Av Elin Vinje Jenssen, Norsk Polarinstitutt

Et nært samarbeid mellom jegere, forvaltning og forskning gir viktig klimakunnskap om svalbardreinen. Det viser resultater fra ny forskning om reinsdyr i et endret klima på Svalbard. De globale klimaendringene oppleves spesielt sterkt i Arktis. Havisen, isbreene og snødekket minker, noe som fører til ny vegetasjon og endring i livsvilkårene for mange dyr. For reinsdyr og andre landdyr gir klimaforandringene endret tilgang til matressurser, yngleplasser og trekkruter.

Nøkkelart på tundraen

På Svalbard er reinsdyrene en sentral nøkkelart for økosystemet på tundraen, men den er også en viktig jaktbar ressurs for jegerne.

I en ny studie har forskere undersøkt kroppsveksten hos reinsdyr fra ulike jaktområder på Svalbard. Hensikten er å finne ut om dyrenes vekst påvirkes av endret klima, reinsdyrtetthet og høsting.

Jaktstatistikk til grunn

Forskningen baserer seg på analyser av jaktstatistikk og reinsdyrkjever som er samlet inn av reinsdyrjegerne på Svalbard over en periode på 30 år. Gjennom jaktrapportene fra jegerne og analyser av reinsdyrkjevene har forskerne fått et grundig bilde av svalbardreinens kroppsstørrelse, vekstvilkår og helse.

– De lange biologiske tidsseriene har gitt oss nytting informasjon om både naturlige og menneskeskapte forhold som påvirker reinsdyrenes vekst og kroppstilstand, sier forsker Åshild Ønvik Pedersen ved Norsk Polarinstitutt.

Pedersen har utført studiene sammen med forskere fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Resultatene er nylig gitt ut i en rapport som tar for seg jegernes data og forskernes analyser av jaktstatistikk og kjevemateriale fra svalbardrein fra 1983 og frem til i dag.

Klimasignaler

Et sentralt funn i studiet er at de unge reinsdyrenes kroppsvekst påvirkes negativt av milde vintrer med mye regnvær, mens de varme sommertemperaturene er positivt for kalvenes kroppsvekst den første sommeren.

I følge klimarapportene forventes det i årene fremover varmere somre, mer mildvær og nedbør på vinterstid i Arktis, noe som også kan ramme reinsdyrene hardt.

– Kjevene er et godt utgangspunkt for å lete etter klimasignaler siden de gjenspeiler dyrenes vekst som er nært knyttet til næringsgrunnlaget på tundraen. Regn på snø blir til is på bakken og danner et panser mot vegetasjonen som reinen lever av. Tidligere studier viser at dødeligheten øker og reproduksjonen avtar under slike forhold, forklarer Pedersen.

Samsvarer med kjevelengde

I studiet fant forskerne at reinsdyrenes slaktevekt stod i samsvar med kjevelengden. Dyrenes kjevelengde forklarer i stor grad variasjonen i slaktevekter – og kjevemålene er derfor en god indikasjon på vekstbetingelsene til reinsdyra.

– Det betyr at kjevene på lik linje med slaktevekter kan være et mål på reinens kroppskondisjon, som i stor grad gjenspeiler de miljøforholdene som reinsdyrene lever under, sier Pedersen.

Kvoteinndeling

I forvaltningsmålene for svalbardrein fremheves det at høsting ikke skal påvirke bestandenes sammensetning og utvikling nevneverdig. Med dagens jakt- og kvotesystem er andelen felte kalv systematisk lavere enn andelen kalv observert under tellingene til Sysselmannen. Kvoteinndelingen vil derfor nødvendigvis ikke bidra til å nå dette forvaltningsmålet, fastslår forskningen.

– Dersom forvaltningsmålet skal oppnås om «å skyte gjennom bestanden», det vil si at kvotene settes slik at bestandens naturlige kjønns- og alderssammensetning opprettholdes, bør direkte og indirekte effekter av jaktuttak og klima på kjønnssammensetningen hos kalver, voksne dyr og bestandsutviklingen være et prioritert forskningsfelt fremover, understreker Ønvik Pedersen.

Dataene fra kjever og jaktrapporter inneholder ny kunnskap som kan bidra til at forvaltningsmålene oppnås blant annet ved å styrke kunnskapsgrunnlaget for den årlige kvotesettingen. Forskerne bak studiet understreker at den samlede informasjonen fra jegerne, sammen med bestandstellinger i jaktområdene og den nasjonale bestandsovervåkingen, bidrar til en styrket overvåking og ivaretakelse av svalbardreinen.

Fakta:
Pedersen, Å.Ø., B-J. Bårdsen, V. Veiberg og B. B Hansen. 2014. Jegernes egne data: Analyser av jaktstatistikk og kjevemateriale fra svalbardrein. Norsk polarinstitutts kortrapport 027: 27 sider.

Rapporten er en del av sluttrapporteringen til Svalbards miljøvernfond.

Les mer om den nasjonale bestandsovervåkingen av svalbardrein: www.mosj.npolar/no