Hva gjør FNs klimapanel nå?

Antarktis

FNs klimapanel står nå i startgropa på et mer enn tre års omfattende sammenstilling av kunnskap om klimaendringer, skriver Jan-Gunnar Winther. Foto: Ole Magnus Rapp, Aftenposte.

Av Jan-Gunnar Winther, Norsk Polarinstitutt

Meningsmålinger viser at færre tror på menneskeskapte klimaendringer nå enn for noen år siden. Forklaringen er sammensatt, men en viktig ingrediens finner vi i Climategate-saken som svekket tilliten til FNs klimapanel. Videre var oppmerksomheten før klimatoppmøtet i København i 2007 formidabel. Når toppmøtet ble et sviende mageplask, er det ikke rart at engasjementet hos folk sank og at det oppsto en form for utmattelse. Et slags handlingslammende mismot?

Alle er forståelige forklaringer på resultatene i meningsmålingene. Men at kulda utenfor vår stuedør påvirker vårt syn på global oppvarming undres jeg over. Det skjedde i januar i år og nå har det skjedd igjen – når det er kaldt i Norge øker andelen klimaskeptikere. Når novemberkulda biter i norske kinn overskygges det faktum at 2010 i øyeblikket ligger an til å bli det varmeste året siden vi startet temperaturmålinger på jorda i 1880. At Afrika og Asia har hatt unormalt høye temperaturer i år er et faktum, selv om ikke vi kjenner det på kroppen.

Omfattende

Tilbake til FNs klimapanel: For noen uker siden satt jeg sammen med flere hundre forskere fra hele verden på det første forfattermøtet i forberedelsene til en ny hovedrapport. Den skal foreligge i 2014. Prosessen er svært omfattende. Den forrige hovedrapporten ble skrevet av ca 1250 forfattere og kvalitetssikret av ca 2500 kritikere (”reviewers”) .

På tross av dette måtte klimapanelet tåle berettiget kritikk på flere punkter. Noen grove feil, hvor den mest kjente er uttalelsen om at mesteparten av isbreene i Himalaya skulle være nærmest smeltet bort innen 2035, ble oppdaget. I tillegg ble det hengende en mistillit over panelet etter at e-poster mellom forfattere etterlot seg et inntrykk av at alternative synspunkter ikke fikk slippe til.

Tilbakeviser kritikken

Etter kritikken ble det satt ned en uavhengig granskningskomité av FNs generalsekretær Ban Ki-moon. Granskningen fastslo at klimapanelets arbeid i all hovedsak hadde vært vellykket og påstandene om konspirasjon ble tilbakevist. Samtidig peker komiteen på flere punkter hvor klimapanelet kan og bør forbedre seg. Disse gjelder større åpenhet om prosessen, styrking av sekretariatsfunksjonen, innskjerping av habilitetsreglene, større andel nye forskere som forfattere, kortere ansettelsesperiode for klimapanelets leder, mer forsiktig bruk av ”grålitteratur” (dvs dokumenter som ikke er fagfellevurdert av uavhengige eksperter), mer konsistent bruk av begreper knyttet til usikkerhet og bedre rutiner for å luke ut feil. Til sistnevnte; tre av de ca 90 000 kommentarene fra reviewers hadde påpekt feilen med nedsmeltingen av isbreer i Himalaya. Dessverre ble det ikke fanget opp.

Tillit viktig

Klimapanelet tar hensyn til anbefalingene fra granskningskomiteen i arbeidet med ny hovedrapport. Selv om kritikken kom ut av proporsjoner sist vinter er det avgjørende for klimapanelets videre betydning at man forbedrer prosedyrene, spesielt når det gjelder kvalitetssikring og åpenhet. Det er svært viktig at tillitten til panelet – som en upolitisk, faglig ekspertgruppe med forankring i 194 land – opprettholdes. Verden trenger FNs klimapanel som et kunnskapsgrunnlag for de vidtrekkende politiske beslutninger som må tas på klimaområdet i nær framtid. Det er derfor viktig og riktig at klimapanelet nå foretar en justering og oppgradering av sin virksomhet.

På etterskudd

Noen påstår at klimapanelet overdriver situasjonen og bidrar til hysteri. Her er det på sin plass å påpeke at det motsatte dessverre er vel så sannsynlig. Man kan forsvare en slik påstand med at klimapanelet avgir rapport hvert 6-7 år samtidig som oppvarmingen går raskt. Legger man til at tilførselen av nye forskningsresultater stoppes ca 1,5 år før hovedrapportene trykkes på grunn av den omfattende prosessen, betyr det at klimapanelets status hele tiden ligger på etterskudd av utviklingen.

Et annet argument er at slike omfattende kunnskapssammenstillinger legger mest vekt på (gjennomsnittlige) trender og dermed har en innebygd konservatisme i seg. Potensielle uventede eller ekstreme endringer kan komme i skade for å bli undervurdert. Smelting av havisen i Arktis er et eksempel på dette. Smeltingen har gått mye raskere enn klimaforskerne antok fordi modellene har vært mangelfulle men også fordi forskerne har lagt forsiktighetsprinsippet til grunn i sin vurdering av en utvikling med antatt lav sannsynlighet.

I startgropa

FNs klimapanel står nå i startgropa på et mer enn tre års omfattende sammenstilling av kunnskap om klimaendringer. Kritikken mot klimapanelet har ført til at rutinene har blitt forbedret. Jeg har stor tro på at den neste rapporten vil bli grundig kvalitetssikret og gi et så korrekt bilde av den globale klimautviklingen som mulig.