Havets grønne enger

Ålegras på fem meters dyp i Balsfjord. Et perfekt gjemmested for yngel. Foto: Frithjof Moy, Havforskningsinstituttet.

Ålegras heter planten og ålegrasenger er en viktig naturtype som blant annet er gjemmested og oppvekstområde for yngel av kysttorsk og andre arter.

Den fem mil lange Balsfjorden er en av fjordene forskere fra Akvaplan-niva sammen med kolleger fra NIVA og Havforskningsintituttet undersøker nøye. De er på leiting etter havets grønne enger, som de selv ynder å kalle dem. Marinbiolog Nina Mari Jørgensen blir engasjert når hun forteller hvordan det ser ut på fem meters dyp i Sørkjosen i Balsfjord – rett utenfor Storsteinnes.

Se video av ålegrasengene i Balsfjord på vår facebookside!

Spesiell

Ålegras er noe så spesielt som en karplante som danner grønne enger på ugjestmilde mudder- og leirbunner i havet. Den gror langs hele kysten, men jo lenger nord man kommer jo mindre blir det av den. Trodde man.

-Vi ble overrasket over å finne så store mengder ålegras så langt nord. Vi befinner oss tross alt på nesten 70 grader nord. Og det er ikke bare snakk om et begrenset område. Under kartlegginga av ålegrasengene i Troms i 2009 ble det funnet 53 forekomster. Mange av disse regnes for å være viktige nasjonale forekomster. Dette er mer enn vi hadde ventet, noe som understreker hvor viktig ei slik kartlegging er, forteller Jørgensen.

Jeanine Olsen, Wytze T. Stam, Nina Mari Jørgensen og Frithjof Moy arbeider med ålegrasprøvene i Akvaplan-nivas lokaler i Framsenteret. Foto: Paul Renaud, Akvaplan-niva.

Nasjonal kartlegging

Som forsker i Akvaplan-niva, en forskingsinstitusjon i Framsenteret, deltar hun, sammen med Norsk institutt for vannforskning, Havforskningsinstituttet og Norges geologiske undersøkelse, i det nasjonale programmet for kartlegging av marine naturtyper. Programmet skal kartlegge mengden ålegras i alle landets fylker, og Jørgensen kartlegger i de to nordligste fylkene. Reduksjonen i ålegras er regnet som et globalt problem. Årsaka er at disse områdene er regnet som oppvekstområder for fiskeyngel og viktige beiteområder blant annet for fugl (for eksempel ender og svaner). Disse tilfører i sin tur havbunnen næring i form av gjødsel.

-Men kanskje enda viktigere er det at vi tror arealene med ålegras er viktige oppvekstområder for kysttorskyngel. Det betyr at hvis vi kan bevare de ålegrasengene vi har, vil dette kunne bidra til å sikre gode vilkår for oppvekst og overlevelse for kysttorskestammene og øvrige fiskearter med gytefelt i tilknytning til ålegrasengene, sier Jørgensen.

Menneskelig påvirkning

Allerede før forrige århundreskifte, for mer enn 100 år siden, ble det funnet ålegras i Balsfjord. I mellom 1878 og 1900 gjorde Johannes Musæus Norman et vitenskapelig arbeid som gjør at Jørgensen og hennes team med sikkerhet kan fastslå at det er mindre ålegras i dag. Årsaka til at dette har skjedd mener forskerne skyldes menneskelig påvirkning.

-Utfyllinger, bygging av veier, kaier og marinaer, legging av rørledninger og utbygging av kunstige sandstrender er de største truslene mot ålegras, konstaterer Jørgensen. Ålegraset krever mye lys, minst 15 prosent av overflatelyset. Den nedre voksegrensen er avhengig av siktedypet, altså hvor langt ned i vannet lyset rekker for tilstrekkelig fotosyntese for opprettholdelse av vekst og overlevelse. Reduserte lysforhold fører til at nedre voksegrense til ålegraset reduseres, mens kraftig begroing av alger kan føre til at hele forekomster av ålegras blir borte.

Klimaendringer en mulig trussel

Også sykdommer kan være skadelig for ålegraset. En parasittisk slimsopp har tidligere påført ålegrasenger i Nord-Europa store skader ved utbrudd. Denne slimsoppen finnes flere steder og når den blusser opp, tar den næring fra ålegraset og hindrer fotosyntese. Klimaendringer vil blant annet øke temperaturen i havet og det vil trolig ha en negativ innvirkning på ålegras langs deler av norskekysten.

-Vi vet at det er toleranseforskjeller mellom genetiske varianter av ålegras, men en mulig effekt av varmere vann kan være økt aktivitet av sykdomsfremkallende organismer, som for eksempel slimsoppen, sier Jørgensen.

Forskningsprosjekt ved Framsenteret

Etablerte forskningsprosjekt innen Framsenterets forskningsflaggskip: «Effekter av klimaendringer på fjord- og kystøkosystemer i nord» bidrar til å utvide kunnskapen om naturtyper i de nordligste fylkene, herunder naturtypen ålegrasenger.

Sommeren 2011 har forskere fra Akvaplan-nivaNIVA, Havforskningsinstituttet og Universitetet i Groningen (Nederland) samlet inn ålegras, Zostera marina flere steder i Troms (Salangen, Sør-Lenangen, Ramfjorden og Balsfjord).

-I løpet av høsten utføres DNA-analyser for å se på om det er samme art ålegras i fjæresonen og lenger ned sjøen, samt se på likhet mellom ålegrasenger i et fjordbasseng, og likhet mellom ålegrasenger med lengre avstand mellom seg, kan de ha samme opprinnelse, er de forbundet genetisk? Disse temaene er viktige med tanke på sårbarheten til ulike enger i et fjordbasseng, og kunnskapen kan hjelpe oss i verdivurderingen av engene og forvaltningen av disse, sier Jørgensen.

Prosjektkontakter: I forskningsprosjektet om ålegras under Framsenteret deltar følgende: Akvaplan-niva; Nina Mari Jørgensen (prosjektleder) NIVA; Hartvig Christie og Eli Rinde Havforskningsinstituttet; Frithjof Moy University of Groningen, Centre for Life Sciences; Jeanine Olsen og Wytze T. Stam.

 

: fakta

Ålegras (Zostera marina)

  • Ålegraset er en flerårig plante.
  • Bladlengden hos vanlig ålegras (Zostera marina) kan variere mellom noen få desimeter og opp til over én meter (maks to meter). Bladene er mellom tre og ti millimeter brede.
  • Ålegraset sprer seg både ved rotskudd vegetativt (aseksuelt) og ved frøspredning (kjønnet formering).
  • ‘Ålegras kan vokse i tidevannssonen, men mest vanlig er det å finne ålegrasenger på 0,5-1 meters dyp og dypere. Nedre voksegrense er avhengig av hvor mye lys som slipper gjennom, men på Vestlandet er ålegras registrert ned til ca 10 meter.
  • Ålegras finnes langs hele kysten av Norge.
  • Optimal temperatur for vekst er mellom 5 og 20 grader celsius.

Norman

  • Johannes Musæus Norman (1823 – 1903) var en norsk botaniker.
  • Hans felt var nordnorsk plantegeografi. Normans hovedverk, «Norges arktiske flora», utkom i flere bind 1894-1901, med i alt 2134 boksider.
  • Verket omfatter bare den spesielle del; en generell del, med sammenfattende opplysninger, ble ikke ferdig, på grunn av sykdom.

Flaggskip

«Effekter av klimaendringer på fjord- og kystøkosystemer i nord» er ett av Framsenterets fem forskningsflaggskip. Resultatene og leveringene fra flaggskipet skal være relevante bidrag til kunnskapsgrunnlaget for økosystembasert miljø- og ressursforvaltning, forvaltning av kultur- og næringsliv og videreutvikling av bærekraftige kystsamfunn i nord.

  • De tre prioriterte innsatsområdene er:
  • Effekter av klima og andre påvirkningsfaktorer på arters livshistorie og habitatbruk.
  •  Effekter av klima og andre påvirkningsfaktorer på trofiske interaksjoner og næringskjeder.
  • Økosystemeffekter med særlig vekt på biodiversitet, produktivitet og ressurstilgang.
  • Flaggskipet ledes av Havforskningsinstituttet og Akvaplan-niva/NIVA. 12 av 19 institusjoner i Framsenteret deltar.
lignende nyheter