Det var ikke bare høyt fangst press som førte til sammenbrudd i bestanden av Grønlandskval på begynnelsen av 1800-tallet. Forverring av klima var også en faktor. Men nå er maten tilbake!
Grønlandskval. Foto: Kyst-Norge.no/Frontfoto: Jørgen Berge, UiT.
Rett nord for Svalbard ligger et område ofte omtalt som ”Kvalbukta” eller ”Whalers Bay”. Området var isfritt fra 1680 til 1800 og hadde en biologisk produktivitet som ga grunnlag for den enorme forekomsten av et av verdens aller største dyr, Grønlandskvalen. I nesten 150 år oppsøkte nederlandske og britiske sjøfolk kvalbukta på jakt etter hvalen som ga enorme inntekter.
Det har vært en rådende teori at Grønlandskvalen i farvannet rundt Svalbard ble utryddet utelukkende på grunn av høyt fangstpress fra europeiske kvalfangere. I en vitenskapelig artikkel legger forskerne Stig Falk-Pettersen (Akvaplan-niva), Jørgen Berge (UiT Norges arktiske universitet/UNIS), Vladimir Pavlov, Christian Lydersen og Kit Kovacs (NPI) frem en teori som kaster nytt lys på kollapsen i bestanden av Grønlandskval; ekspansjonen av isen rundt 1800 medførte at nord- og vestkysten av Spitsbergen ble dekket av sjøis. Dette gjorde at en eventuell oppstrømming av varmt og næringsrikt Atlanterhavsvann ble effektivt blokkert, i tillegg til at isen hindret sollys å nå ned i havet, noe som er nødvendig for oppblomstring av planteplankton.
Grafen viser iskanten i august mellom Svalbard og Franz Josefs land i perioden 1553 – 2012.
Sollyset tilbake
De to viktigste faktorene som regulerer veksten for planteplankton, næringsstoffer og sollys, var derfor begrenset i en periode på nesten 150 år. Isen har i dag trukket seg nord og ut fra sokkelkanten, og vi har igjen en situasjon der både næringssalter og sollys blir tilgjengelig. Dette gjør at ishavsåte også vil bli mer tallrik og gi nye generasjoner av Grønlandskval bedre levekår. Produksjonsgrunnlaget er dermed tilbake, og Grønlandskvalen husker de gamle ferdselsveiene.
Frem til 2000-tallet var det kun registret noen titalls Grønnlandskval i området. I 2004 lyktes det to av Norges fremste pattedyrsforskere Kit Kovacs og Christian Lydersen å feste en radiosender på en Grønnlandskval. De kunne påvise at kvalen fulgte den gamle ferdselsåren langs Grønlands kyst nordover til Kvalbukta.
-Vår hypotese er dermed at forholdene nå ligger til rette for en økning i bestanden av Grønlandskval, og at matfatet nord for Svalbard er den skattkisten de gjenlevende Grønlandskvalene leter etter på sin vandring på tvers av nord Atlanteren og inn i Arktis, sier Falk-Pettersen og Berger.
Oppstrømming
Polhavet, inklusive Framstredet, har vært ansett som havområder med lav biologiske produktivitet. Russiske og amerikanske forskere har imidlertid i modellstudier vist at hvis isen trekker seg tilbake til utenfor sokkelkanten om vinteren, vil det oppstå oppstrømming av varmt Atlanterhavsvann fra dypet.
Fritjof Nansen var den første til å påvise hvordan Atlanterhavsvannet fortsatte inn i Polhavet på relativt store dyp. Senere undersøkelser fra de Russiske drivisstasjonene som startet allerede på 1930-tallet viste at Atlanterhavvannet følger dybdekonturene rundt hele Polhavet, for så strømme ut på østsiden av Grønland på 600 til 900 m dyp.
Skorstein
Under et forskningstokt i januar 2012 påviste Berger og Falk-Pettersen for første gang en massiv oppstrømming av varmt vann langs den Arktiske sokkelkanten. En skorstein med varmt og næringsrikt vann strømmet opp fra 200 meters dyp så langt øst som utenfor Nordaustlandet. Resultatene av dette er nylig publisert, der viser forskerne at grunnlaget for denne skorsteinen er kombinasjonen av isfrie områder langs sokkelkanten på nordsiden av Svalbard og vind fra øst – nordøst.
Maten er tilbake
Når det dannes lavtrykk over Norskehavet, med påfølgende kraftige vinder fra sør og vest, sirkulerer vinden rundt sentret av lavtrykket og kommer fra nordøst, nord for Svalbard. På grunn av jordens rotasjon fører dette til at isen driftsretning og overflatevannet blir ”dyttet” mot høyre, altså vekk fra Svalbards nordkyst. Det oppstår dermed en transport av overflatevann og sjøis vekk fra kysten. Denne transporten blir så kompensert med at varmt og næringsrik Atlanterhavsvann strømmer opp fra dypet.
-Vi registrert også store mengder med den fettrike ishavsåta, Grønlandkvalens føde, i de øvre vannlagene. Denne studien viser at det rikelig med næringssalter til stede, slik at oppblomstringen av alger kan starte når solen kommer tilbake i mars, som igjen er føde for ishavsåte. Føden for Grønlandskvalen er altså tilbake, konkluderer Stig Falk-Petersen og Jørgen Berge
Den europeiske kvalfangst på Grønnlandskval
I perioden fra ca. 1670 til 1800 forgikk det en intens fangst på Grønlandskval. Denne fangsten var så verdifull at det ble utkjempet flere slag om tilgang til fangstfeltene, som i 1693 da det var et stort sjøslag i Sorgfjorden med 2 franske fregatter og minst 40 hollandske skuter. Til tross for at de franske fregattene senket 6 skuter og tok 26 andre som priser, kom den resterende hollandske flåten hjem med 175 kvaler, noe som ble ansett som en god fangst! I denne perioden var området nord for Svalbard isfritt, og dermed likt den situasjonen forskerne har sett de seneste årene. Imidlertid, fra cirka 1800 ekspanderte isen hurtig sørover, fra ca. 81-82 grader nord til 76 nord. Denne dramatiske ekspansjonen av isdekket måtte ha hatt stor innvirkning på det det marine økosystemet.
Prosjektet er støtte av Norges Forskningsråd gjennom prosjektene Marine Night (226417) og Circa (214271), se www.mare-incognitum.no
Referanser: Falk-Petersen S, Pavlov V, Cottier F, Berge J, Kovacs and Lydersen C. 2014. At the rainbow’s end – productivity hotspots due to upwelling along Arctic shelves. Polar Biology. DOI: 10.1007/s00300-014-1482-1
