Kortnebbgås i flukt. Foto: NINA.

– Gåsa er klimavinneren og flytter stadig lenger nord. Det gjør at vi må passe på bestanden, også slik at det ikke blir for mange, sier Tombre.

I en pågående studie fremskaffes det nå kunnskap til lokal jaktforvaltning og internasjonal regulering av Svalbardhekkende kortnebbgås.

Jaktmulighetene på gåsa kan økes om gjessene oppholder seg lengre i Nord-Trøndelag. I dag trekker gjessene sørover mens det fortsatt er god mattilgang. Fra prosjektets resultater anslås det at en i dag går glipp av flere uker med jakt.

Internasjonalt er det et ønske om å regulere den Svalbard-hekkende kortnebbgåsbestanden, og i en pågående studie om jakt på kortnebbgås i Nord-Trøndelag fremskaffes kunnskap som bidrar i denne prosessen.

Resultater fra studiet er nå lagt fram i en ny rapport fra Norsk institutt for naturforskning (NINA)

Kamuflert jeger og god skytter

De siste årene har det vært intensiv jakt på kortnebbgjess i Nord-Trøndelag. Intensiteten og jaktformen har delvis ført til at gjessene spres og blir vanskeligere å jakte på.

– Med moderat jakttrykk, gode jegere og god organisering kan det felles betydelig mer kortnebbgjess enn det som gjøres i dag, sier Tombre.

Prosjektet viser at det er et stort potensial for store uttak om det praktiseres kamuflert lokkejakt med drevne jegere som er gode skyttere og praktiserer etisk jakt med korte skuddavstander.

Grunneiere som samarbeider

– Om flere grunneiere samarbeider om koordinerte jaktdager og hviledager får gjessene tilstrekkelig med ro til å samle seg og bli lengre i området. Dette gir gode jaktområder, gode jaktsituasjoner og større fangst, sier Tombre.

Jaktforvaltning og jegeropplæring

For at jakt skal fungere som et reelt virkemiddel for forvaltingen i et lengre perspektiv vil det være nødvendig med opplæring av jegere, og en tilrettelegging og oppfølging fra forvaltningens side.

Prosjektet er et brukerstyrt prosjekt og er finansiert av Norges forskningsråd (programmet Natur og næring), Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Framsenteret i Tromsø, gjennom flaggskipet “Klimaeffekter på terrestre økosystemer, landskap, samfunn og urfolk.”.

Kontaktperson: Ingunn Tombre