Polarbasen er et populært startsted for ekspedisjoner til Nordpolen og baseleir for turister, men også et viktig sentrum for deltakere i internasjonale forskningsprogrammer. Foto: Mats Granskog / Norsk Polarinstitutt.
Av Elin Vinje Jenssen, Norsk Polarinstitutt
I april hvert år er det yrende liv på den flytende russiske polarbasen Barneo midt i Polhavet, noen mil fra Nordpolen. Nordpolen regnes som et av verdens mest utilgjengelige områder, med is opp mot 100 mil i alle retninger.
Åpner om våren Kun i en måneds tid hvert år blir basen opprettet. Da våres det, solen dukker endelig opp og temperaturen kan stige til et sted mellom 10 og 40 kuldegrader. Basen blir opprettet på et nytt sted hvert år siden isen i dette området består av drivende isflak
Flytende laboratorium
Barneo er et populært startsted for ekspedisjoner til Nordpolen og baseleir for turister, men også et viktig sentrum for deltakere i internasjonale forskningsprogrammer. Ingen land unntatt Russland har slike baser ved Nordpolen i dag.
– Barneo er et svært viktigt laboratorium for oss som forsker på det arktiske klima, forteller forsker Mats Granskog fra Norsk Polarinstitutt. Sammen med kollega Marius Bratrein har han vært en uke på Barneo i april, sammen med flere russiske, amerikanske, japanske og franske forskere.
Hvilken forskning utførte dere?
– Vitenskapelig var den viktigste oppgaven å installere tre forskjellige bøyer som måler ulike data om isen og klimaet i Arktis og som sender informasjonen videre via satellitt til oss i Tromsø, der vi flere ganger daglig sjekker dataene som tikker inn. Bøyene måler sollys over og under isen, istykkelse, snødybde og temperatur i luften,i isen og i overflatevannet, forteller Granskog.
Følger smelteprosessen
Måleutstyret ble montert på relativ tynn førsteårs is. Foto: Mats Granskog / Norsk Polarinstitutt
Måleutstyret ble montert på relativ tynn førsteårs is (1.3 meter), med veldig lite snø. Men den meste spennende perioden av datainnsamlingen kommer først når snø og issmelting begynner i sommer, mens isen driver videre sørover mot Framstredet.
– Den tynne isen gjør det ekstra interessant å observere smelteprosessen i sommer, vi følger nøye med om isen overlever sommerens smelteperiode eller ikke, og hvilke prosesser som bidrar til smeltingen, sier Granskog.
Rekordlite is i 2012
I september 2012 ble et nytt rekordminimum for sommerisutbredelse i Polhavet målt siden de systematiske satellittmålingene over havisen begynte i 1979. Trenden nå er generelt mindre, tynnere og yngre is i Polhavet enn for noen få år siden.
Ved Polarinstituttet og Framsenteret har forskerne studert en rekke konsekvenser av mindre havis i i Arktis, bl.a. hvordan ulike prosesser påvirker isen i nord, forekomster av forskjellige istyper og effekter for det marine økosystemet på grunn av tynnere og mindre havis. Dyr som lever under isen og beiter på isalger er de siste årene vesentlig redusert, mens dyreplanktonet har endret sammensetning med mer raudåte fra norskehavet og relativt mindre av de arktiske krepsdyrartene nord for Svalbard. Det er også svært lite isalger under isen, og det meste av primærproduksjonen skjer via planktonalger i vannmassene.
Marius Bratrein (t.v.) og Mats Granskog oppholdt seg i en uke på Barneo. Foto: Mats Granskog / Norsk Polarinstitutt
Internasjonalt samarbeid
Norsk Polarinstitutt var på Barneo i regi av det kinesisk-norske forskningsprosjektet AMORA, som utvikler måleutstyr for å bedre forstå hvordan solen påvirker smeltingen av is i Arktis. På Barneo samarbeides det tett med franske forskere i regi av ACCESS (EU prosjekt). AMORA har partnere fra Norge (Norsk Polarinstitutt), Kina (Polar Research Institute of China, Dalian University), Finland (Finsk Meteorologisk Institutt), USA (Cold Regions Research and Engineering Laboratory) og Tyskland (Alfred Wegener Institutt). Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd, og ICE-senteret i Norsk Polarinstitutt.
Ved siden av AMORA brukes resultater også i andre relaterte forskningsprosjekt: Havisen i Polhavet, teknologi og avtaleverk (finansiert av Framsenteret), PRODEX CryoSat havis (finasiert av Norsk Romsenter og ESA), ACCESS (finansiert av EU), ICE og Polarinstituttets interne langtidsovervåking av havis i Arktis.
