Forskning på isforholdene i Polhavet blir viktig i årene framover. Bildet viser MV "Nordic Barents" på vei fra Kirkenes gjennom nordøstpassasjen til Kina med 41.000 tonn malm fra Sydvaranger Gruve AS. Bildet er tatt fra den russiske atomisbryteren 50 Let Pobedy som eskorterte skipet gjennom passasjen i september 2010. Foto: Tschudi Shipping.

Forskingsflaggskipets fulle navn, "Havisen i Polhavet, teknologi og avtaleverk", sier mye om hvilke utfordringer forskerne står foran. I 2011 er det bevilget inntil 8,4 millioner kroner til dette flaggskipet.

-Vi har allerede lagt grunnlaget for hva vi skal gjøre i form av et vitenskapelig program og problemstillingene for forskninga. Det som gjenstår er å få de endelige prosjektforslagene. Så starter feltarbeidet, og det er mange som vil få det travelt i tiden framover, sier nestleder i flaggskipet, seniorrådgiver ved Norsk Polarinstitutt, Gunnar Sander.

Hvorfor forske?

 Reduksjonen i utbredelse, tykkelse og alder på isen i Polhavet er et synlig resultat av klimaendringene og tempoet i issmeltinga har vært raskere enn forutsett. Dette får konsekvenser. Havisen i Polhavet har stor betydning for det globale klimasystemet og for klimaet på den nordlige halvkule. En viktig effekt av isens tilbaketrekning er at områder som hittil har vært nærmest utilgjengelige vil bli mer åpne for kommersiell næringsmessig utnyttelse.

Fiske

Endringer i isforholdene forventes å skape store endringer i økosystemene. Vi ser allerede at utbredelsen til flere arter forskyver seg nordover når vannet blir varmere.  Det er imidlertid usikkert om produktiviteten i Polhavet vil øke og hvor eventuelt nye fiskerier vil finne sted. 

Skipsfart

Økt utvinning av ressurser på land og i havet gjør at skipstrafikken i randhavene rundt Polhavet vokser. Det har også vært en økning i cruiseturismen i polare strøk. På litt lengre sikt forventes også transitt-trafikk mellom kontinentene. Forutsetningen er at rutene over Polhavet blir mer lønnsomme enn alternative sjøruter og landtransport, samtidig som regulariteten og sikkerheten er god nok. 

Petroleumsvirksomhet

Det er høye forventninger til petroleumsressursene i Arktis, selv om mesteparten ikke er påvist. Aktivitetene forventes gradvis å flyttes fra land til havet, hvor ressurspotensialet er størst. Det krever at det utvikles ny teknologi og at det blir lønnsomt å selge produktene selv med de økte kostnadene som følger av arktiske forhold og lange transportveier. 

Behov for analyser

Felles for disse næringene er at drivkreftene som kan få dem til eventuelt å ekspandere kan knyttes til fysiske og biologiske klimaendringer, en rekke samfunnsmessige forhold og tilrettelegging med teknologi og støttefunksjoner. Det er behov for å analysere hva drivkreftene og forutsetningene for ekspansjon er, holde en strategisk beredskap ved å følge med på hvordan aktivitetene endres og løpende oppdatere sannsynlige forutsigelser for hva vi kan forvente. Økt aktivitet reiser en rekke utfordringer om risiko, effekter på klima og økosystemer og samfunnsmessig nytte. Det er nødvendig å vurdere konsekvensene som et grunnlag for å komme fram til en bærekraftig forvaltning av menneskelig virksomhet i Polhavet. Mens generelle miljøkonsekvenser av mange aktiviteter er relativt godt kjent, mangler ofte spesifkike studier av effekter på arktiske økosystemer. 

Forvaltning

Forvaltninga av Polhavet utformes i et samspill mellom internasjonale avtaler og samarbeid, og nasjonale tiltak. Norsk politikk for Nordområdene og erklæringer fra landene i Arktisk råd understreker at utviklingen i Arktis må skje under strenge krav til miljøbeskyttelse. Det er behov for å analysere i hvilken grad eksisterende forvaltning er i stand til å møte nye utfordringer og identifisere mulige forbedringer.  Dette kan innebære både å tilrettelegge for aktivitet og å regulere den, inkludert å skjerme verdifulle og sårbare områder og forby visse typer bruk.  

Flaggskipet har som mål å bidra med kunnskap som kan danne grunnlag for god norsk og internasjonal forvaltning av næringsaktivitet som kan komme i Polhavet gjennom å studere:

• Klimaendringer som har betydning for det regionale og globale klimasystemet og for framveksten av nye næringer.
• Betingelser for utvikling av skipsfart, fiskerier og petroleumsvirksomhet, konsekvenser av slik virksomhet og alternative forvaltningsregimer som kan ivareta de høye miljømålene som er formulert for Arktis.

Dette flaggskipet er et av fem forskingssamarbeid i FRAM – Nordområdesenter for klima- og miljøforskning:

• Havforsuring og økosystemer i nordlige farvann.
• Effekter av klimaendringer på fjord- og kystøkologi i nord.
• Havisen i Polhavet, teknologi og avtaleverk.
• Effekter av klimaendringer på terrestre øksosystemer, landskap, samfunn og urfolk.
• Miljøgifter – effekter på økosystemer og helse.