Fra Kvaløya til de karibiske øyene. Det store knølhvalkappløpet – hvem blir først til å nå flørte- og fødeområdene i tropene? Du kan følge med!
Nå kan du følge knølkvaler som ble merket med satellittsendere i mørketiden utenfor Tromsø. Dette er første gang noen har klart å følge vandringene til knølkval så lenge fra dette området, hvor de i flere vintersesonger har fråtset i sild gjennom mørketiden. Etter å ha tilbrakt cirka to til tre måneder i fjordene utenfor Kvaløya og Tromsø, er nå flere av individene på god vei sørover, men i ulikt tempo. Spørsmålet er; hvem kommer først og hvor skal de? Og vil satellittmerkene falle av før de når målet?
Følg med på denne siden og så vil du få selv vite svaret etterhvert.
Whaletrack-prosjektet
Siden 2011 har nesten 900 knølkvaler blitt registrert utenfor kysten av Troms ved hjelp av bilder av halefinnen som fungerer som et «fingermerke», og i de to siste årene har også både spekkhuggere og knølkvaler blitt merket med satellittsendere. Merkingen er et samarbeidsprosjekt mellom UiT- Norges Arktiske universitet, Akvaplan-niva, Havforskningsinstituttet, Norsk institutt for naturforskning og Universitetet i Aarhus (Danmark). I prosjektet inngår stor egeninnsats og økonomisk støtte fra Framsenteret, UiT og danske forskningsmidler.
-Hensikten er å få bedre kunnskap om vandringene til knølkvaler og spekkhuggere, både under perioden de spiser sild i fjordene utenfor Tromsø, og i perioden etter de forlater disse områdene. I prosjektet studeres det også hvordan kvalene forholder seg til fiskebåter og turistbåter, forteller professor Audun Rikardsen.
Kartet oppdateres en gang i døgnet, klokken 07.00.
Nyttig for forvaltning
I tillegg fungerer også de merkede kvalene som effektive "forskningsassistenter" på den måten at de til enhver tid forteller oss hvor mye av silda oppholder seg, og dataene kan derfor være viktige både for forvaltning av sild og kval.
-Hvor kvalene oppholder seg etter de forlater fjordene vil også være viktige data i forbindelse med fiskeri- og eventuell petroleumsaktivitet utenfor kysten vår. I vintersesongen 2015/2016 merket vi totalt 15 spekkhuggere som ga oss nye og unike data i løpet av en periode på over 100 dager. Nå i vinter (2016/2017) merket vi totalt 10 knølkvaler hvor vi i starten av februar fortsatt har kontakt med ca halvparten av dem, sier Rikardsen.
Du kan hjelpe!
Du selv kan følge disse her (merkene ble satt fast med små ankre i huden og spekket/brusken i eller ved ryggfinnen til kvalene og faller av kvalene etter en stund). All merking er utført av profesjonelt personell og godkjent av norske myndigheter. Du kan også selv være med å bidra til mer kunnskap til prosjektet ved å registrere halebilder av knølkval på siden www.hvalid.no
Kontaktpersoner
Audun Rikardsen (UiT – Norges arktiske universitet / NINA),
Martin Biuw (Havforskningsinstituttet),
Fredrik Broms (Akvaplan-niva)
