Polartorsk er den viktigste fisken i det arktiske marine økosystemet. Trålrederne i Norge planlegger nå å bygge store fabrikktrålere for å fiske etter den vesle torskefisken. Dette kan få dramatiske konsekvenser for økosystemet.
Polartorsk (Boreogadus saida) i isen. Foto: Peter Leopold. Frontfoto: Bjørn Gulliksen, Norsk Polarinstitutt.
Av Seniorforsker Haakon Hop & Seniorrådgiver Cecilie von Quillfeldt, Norsk Polarinstitutt
Hvis polartorsken skal fiskes opp for å bli laksefôr, tømmes matfatet til dyrene ved iskanten. Fiskeflåten tar da ut selve nøkkelen til det marine økosystemet i Arktis.
Polartorsk som nøkkelart
Mange næringskjeder i Arktis er enkle med få arter og koblinger, men med store populasjoner. Noen dyr er nøkkelarter som innebærer at de er sentralt plassert i økosystemet, og at mange dyr spiser dem. Polartorsken er en slik art, som er utrolig viktig for energiomsetningen i det marine økosystemet. Den er hovedføden til fiskespisende sjøfugl i Arktis og viktig føde for både sel og hval. Bestanden av torsk i Barentshavet har også denne fisken på menyen i tillegg til lodde. Etter 2012 har en stor del av torskebestanden stått i det nordlige Barentshavet og rundt Svalbard, og dermed hatt tilgang til polartorsk som føde.
Reduksjon i bestanden
Denne lille torskefisken blir maksimalt 30 cm lang og inneholder mye energi i form av fettstoffer, som den lagrer i en stor og fettrik lever. Polartorsken er en stimfisk, og stimene finnes ofte nær bunnen og kan komme inn på grunt vann om høsten, spesielt i arktisk Canada hvor arten er svært utbredt. I Barentshavet har bestanden ligget på mellom 1-2 millioner tonn i perioden 1999-2010. Fra 2011 ser det imidlertid ut til at bestanden har blitt redusert til ca. 0,3 millioner tonn. Grunnen til reduksjonen er usikker, men temperaturøkning, konkurranse med lodde og beiting fra den ekspanderende torskebestanden er sannsynlige årsaker. En varierende andel av bestanden oppholder seg også utenfor det undersøkte området, i fjorder på Svalbard og i russisk sektor.
Fisket etter polartorsk var stort (opp til 350,000 tonn) på begynnelsen av 1970 tallet, da både norske og russiske trålere fisket etter den. Russerne har fisket polartorsk ved Novaja Semlja og i det sør-østre Barentshavet siden 1966. I de siste 30 årene har polartorsk kun blitt fisket av russere, og fangstene har vært på ca. 10-40,000 tonn. Det internasjonale rådet for havforskning (ICES) gir for tiden ingen kvoteråd for polartorsk.
Supertrålere for å fiske laksefôr
Nye supertrålere planlegges nå bygd i Norge for 1,2 milliarder kroner for fiske på polartorsk. Polartorsken er en ressurs som er lite utnyttet og man må fiske for å ha hevd på havområder som er viktige for Norge er argumenter som blir brukt av trålredere. Hovedgrunnen til denne fornyete interessen er sulten laks i oppdettsmerder som det begynner å bli problemer med å finne nok råstoff til. Polartorsken skal bli et fremtidig laksefôr for en ekspanderende oppdrettsnæring.
Fiske etter polartorsk med fabrikktrålere kan få dramatiske konsekvenser. Hvis det fiskes opp store kvanta av denne arten rappes maten fra det isavhengige økosystemet. Selv om sjøfugl og sel også kan spise andre fiskearter, som for eksempel lodde, representerer polartorsken den mest stabile matressursen i Arktis. Lodda svinger opp og ned i bestandsbiomasse. Akkurat nå er det mye lodde i Barentshavet, men om 2-3 år blir det sannsynligvis svært lite gitt at bestanden svinger med 10-års syklus avhengig av miljøbetingelser og bestandene av sild og torsk. Oppfisking av store mengder polartorsk kan dermed føre til i sultefôring av dyr i den øvre delen av næringskjeden, spesielt i år med lite lodde. Dette kan bli et problem for eksistensen av de store populasjonene av fiskespisende dyr i Arktis.
Eventyr eller underskuddsprosjekt
Det er også andre utfordringer forbundet med fiske etter polartorsk langs iskanten. Bestanden er ujevnt fordelt og konsentrasjonene flytter seg mellom år avhengig av vanntemperatur og isutbredelse. I år med mye is vil en stor del av polartorsken være i eller under isen, noe som er mulig fordi denne fisken har antifrysestoffer i blodet. Mesteparten av polartorsken i Barentshavet står for tiden i russisk sone. En stor del av bestanden vil dermed være utilgjengelig for den norske fiskeflåten. Prisen på polartorsk er lav, siden den er lite egnet til konsum for folk. Fiske etter polartorsk kan dermed fort gå fra et ”eventyr” til økonomisk underskuddsprosjekt.
Fremtidsperpektiver for fiske i Arktis
Det nordlige Barentshavet og sokkelen nord for Svalbard vil bli mer tilgjengelig for fiske ettersom havisen reduseres i omfang. Fiskeriene vil bre seg nordover, men vil sannsynligvis holde seg på sokkelkanten. I Polhavet er det også polartorsk, men det blir neppe noen fiskbar bestand i dette dype og mindre produktive havet. Bekymringen for industrielt fiske har derfor fokus på utviklingen av trålfiske seg langs iskanten og på sokkelen i nord. I helhetlig forvaltning av økosystemet i Arktis må man vurdere om et omfattende fiske etter en slik nøkkelart fører til negative konsekvenser. Gitt at polartorsken er den viktigste brikken i dette økosystemet og at norsk fiskerforvaltning skal følge føre-var prinsippet, bør det ikke gis tillatelse til omfattende fiske på denne fisken.
Første gang publisert i Nordlys
