Er det trygt å spise fisk?

Matvaretrygghet er noe vi verdsetter svært høyt. Vi trenger derfor fortsatt engasjerte miljøvernere og godt utdannede ungdommer som kan arbeide videre for et rent hav – slik at vi kan nyte fiskemiddagen fra våre rene nordområder også i fremtiden. Foto: Geir Wing Gabrielsen, Norsk Polarinstitutt.

Av Kjetil Sagerup, forsker, Norsk Polarinstitutt – Framsenteret og Geir Wing Gabrielsen, professor, Norsk Polarinstitutt – Framsenteret

Miljøgiften DDT ble første gang fremstilt i 1874. På slutten av 1930-tallet ble stoffet gjenoppdaget som et svært effektivt insektmiddel, noe som skaffet den sveitsiske kjemikeren Paul Müller Nobelprisen i fysiologi og medisin i 1948. Fra midten av 2. verdenskrig og frem til 1972 ble DDT brukt i enorme mengder for å bekjempe insekter som overførte sykdommer og mot insekter som skadet avlingene i landbruket. Rachel Carson skrev i 1962 boken ”Silent Spring” om at sangfugler døde av DDT. Etter 10 års miljøkamp ble det i 1972 innført forbud mot DDT i den vestlige verden.

Påviser mange miljøgifter

DDT og dets nedbrytingsprodukt DDE, utgjør i dag fremdeles 15-30 % av mengden miljøgifter hos fisk, fugl og pattedyr i Arktis. I tillegg finner vi en rekke andre miljøgifter. Forskning og overvåking av miljøgifter har påvist over 200 forskjellige stoffer og nedbrytingsprodukter fra fem grupper av miljøgifter: PCB, bromerte flamme-hemmere, plantevernmidler, toksafener og fluorforbindelser. I tillegg til disse kommer bl.a. dioksiner, furaner, tjærestoffer og tungmetaller.

Trygg sjømat

Hva betyr det for oss mennesker at vi er omgitt av miljøgifter? Kostholdsundersøkelser viser at over halvparten av de skadelige miljøgifter vi får i oss kommer fra fisk, fiskelever og skalldyr. Betyr det da at det er farlig å spise fisk?

Slike vurderinger er ikke enkle siden de negative effektene av å spise fisk må veies opp mot de positive. For eksempel er det ca 0,000001 g PCB i en kg torskefilet (ihht www.NIFES/Sjømatdata). Kostholdsrådene for innholdet av miljøgifter i mat er beregnet ut i fra dioksin og dioksinlignende PCB. Norge følger anbefalingene fra EU og har satt en grenseverdi for maksimum inntak av dioksinlignede stoffer. (PTWI 14 pg/kg – tolerabelt ukentlig inntak). I følge dette må en gjennomsnittlig person på 70 kg spise mer enn 16 kg torskefilet per uke for å komme opp mot denne grensa.

Det som er positivt med å spise fisk og annen sjømat er at den har et høyt innhold av mange næringsstoffer. Fisk er en god kilde for både proteiner, flerumettede marine n-3-fettsyrer – som har positiv innvirkning på hjerte- og karsykdommer – vitamin D, vitamin B12, selen og jod. Den norske vitenskapskomiteen for mattrygghet er derfor helt klar i sin vurdering. Det er sunt å spise fisk og deres anbefaling er – spis mer fisk.

Kostholdsråd

De fleste miljøgiftene er fettløselige. Dette betyr at det finnes mer miljøgifter i fettrik sjømat. Likevel vil ikke miljøgifter i fisk gi økt helserisiko, selv om man spiser fire fiskemåltider per uke. Andelen av fet fisk bør imidlertid ikke overstige to måltider per uke. Videre bør barn, kvinner i fruktbar alder og gravide begrense inntaket av for eksempel fiskelever. Dette fordi lever inneholder mer miljøgifter enn fiskekjøttet. Flere kostholdsråd finnes på matportalen.no

I tillegg til de generelle kostholdsrådene er det anbefalt å unngå å spise mat fra enkelte forurensede havner og fjorder. I Tromsø frarådes det å spise skjell fanget i Tromsøsundet og skjellmat og fiskelever fra fisk fanget i umiddelbar nærhet av vrakdelene fra Tirpitz utenfor Håkøya. I Hammerfest bør en ikke spise skjell fra indre havn og i fra Rypefjorden. I Harstad bør man ikke spise fiskelever og skjell fanget innenfor en linje mellom Trondenes kirke og tankanlegget på Gangsås.

Rent hav og nye utfordringer

Hvordan er miljøgiftsituasjonen i våre havområder? Med unntak for torskelever og blåkveite, som fremdeles inneholder litt for mye miljøgifter, er situasjonen svært bra. Nivåene av de gamle miljøgiftene, som fortsatt utgjør hoveddelen av miljøgiftene, er på tur nedover. En tidsserie av sjøfuglegg fra 80-tallet viser en 70-90 % reduksjon av PCB. Data fra fisk, sel og kval viser det samme. Dette er et resultat av et godt nasjonalt og internasjonalt arbeid for å regulere og forby farlige stoffer.

På verdensbasis produserer vi hvert år over 200 millioner tonn kjemikalier som kan klassifiseres som giftige. Gjennom kartleggingsprogrammer oppdages stadig nye stoffer som vil inngå på listen for regulering. Et eksempel som har vært oppe i media det siste tiåret er funnet av bromerte flammehemmere i fisk fra Mjøsa og i sjøfuglegg fra Nord-Norge. Disse funnene var viktig ”input” til Stockholm-konvensjonen da vi fikk et forbud mot produksjon og bruk av flere typer bromerte flammehemmere i 2008.

Historien til de bromerte flammehemmerne og DDT har mange likhetstrekk, men har en vesentlig forskjell: Flammehemmerne ble tidligere definert som miljøgifter og ble raskt regulert. Nivåene av bromerte flammehemmere i miljøet steg derfor aldri til de samme høyder som for DDT.